Hva skal vi spise i fremtiden?

Hva skal vi leve av i fremtiden, dersom ekstremværet er kommet for å bli? Forsker Nina Bergan Holmelin fra CICERO svarer på spørsmål om fremtidige utfordringer og tilpasninger knyttet til matproduksjon.
TEKST
MARIE ROGNLI RODAHL

ILLUSTRASJON
MAGNUS RUUD

“Hvis vi klarer å redusere kjøttinntaket og kjøttproduksjonen med for eksempel 30% ville det hatt en positiv effekt for klimaet”

– Marie Rognli Rodahl

Selv om vi kutter i inntaket av kjøtt, har vi noen enda større utfordringer i fremtiden, nemlig klimaendringenes herjinger. Og vi har allerede begynt å merke dem. Jordas gjennomsnittstemperatur har steget med rundt én grad. Hvordan det vil se ut i fremtiden, er opp til vår tilpasning. Forsker Nina Bergan Holmelin har undersøkt hvordan man kan tilpasse seg klimaendringene, blant annet i landbruket. Hun mener at vi ikke kan fastslå hvordan fremtidig matproduksjon kommer til å se ut helt enda, men at landbruket er en av sektorene som vil møte store utfordringer ettersom matproduksjonen er direkte væravhengig.

– For Norges del må vi forvente mer intens nedbør, men også flere perioder med tørke, slik vi for eksempel opplevde i fjor. For mye regn på en gang fører til at  jorda blir mettet med vann slik at korn, gress og grønnsaker får skader og begynner å råtne på rot. Andre konsekvenser er nye skadedyr og plantesykdommer, som kan gjøre skade på avlingene. 

Til tross for dårlige nyheter for landbruket, mener Holmelin at bøndene kan tilpasse seg klimaendringene. 

– Det vi kan gjøre for å tilpasse matproduksjonen til et mer variabelt og uforutsigbart vær er blant annet å sørge for god drenering av jordene, og dyrke frem mer tørkebestandige sorter av både grønnsaker og korn slik at avlingstapet blir mindre når tørken rammer. Bruk av plantevernmidler og lignende for å redusere avlingstap kan bli avgjørende, svarer Holmelin betryggende.

Samarbeid mellom produsent og forbruker

Homelin mener at både landbrussektoren og forbrukeren kan påvirke utslipp. 

– Det tiltaket som har størst effekt er om folk begynner å spise noe mindre kjøtt fra drøvtyggere, og at vi får redusert matsvinnet, sier Holmelin. 

At alle må gå over til å bli vegetarianere for å redde miljøet er en misforståelse.                

 – Kjøttinntaket per person i rent kjøtt har økt fra 25 kilo i 1960 til 48 kilo i 2017, altså nær ved en dobling. Regner man med uspiselige deler av dyret er tallet 70 kilo, opplyser Holmelin.

 Landbruket skal få leve videre, så lenge forbrukerne og sektorene i Norge klarer å tilpasse seg forpliktelsene i Parisavtalen. 

– Hvis vi klarer å redusere kjøttinntaket og kjøttproduksjonen med for eksempel 30% ville det hatt en positiv effekt for klimaet, svarer Holmelin.

Avkrefting av klimamyter 

Men kan man ikke bare kjøpe kortreist storfekjøtt i stedet for å importere det, og dermed spare masse klimagassutslipp? Så enkelt er det nok ikke, ifølge Holmelin.

 –  En kilo storfekjøtt har for eksempel et fotavtrykk på mellom 19 og over 30 kilo CO2-ekvivalenter, mens transporten fra utlandet normalt står for under en tidel av disse utslippene. Mange tror dessuten at norske kuer er særlig klimavennlige, og at vi derfor bør ha flest mulig kyr i Norge. 

– Det landet vi importerer mest storfekjøtt fra er Tyskland, der kyrne er like produktive som i Norge og utslippene er nokså like som her. Dessuten er Norge vanligvis nær selvforsynt med både kjøtt, melk og egg, så importen er ikke veldig stor, sier Holmelin. 

Grunnen til at både norske og tyske melkekyr har lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet, er at de er av en rase som vokser raskt og gir mye melk og kjøtt, og at de får halvparten av fôret sitt fra kraftfôr. 

– Hvis man skulle gått over til kun gress- og beitefôring ville metanutslippene per ku øke, fordi det er mikrober i fordøyelsen av gress som produserer metanen kuene raper, opplyser Holmelin.

Insekter som proteinkilde 

Hvordan landbruket vil tilpasse seg klimaendringene er ikke et enkelt spørsmål med kun ett svar. Hele 90% av landarealer til dyrking, går i dag til dyrehold. De resterende 10% går direkte til mennesker. Men dersom deler av arealet som går til produksjon av fôr til drøvtyggere, heller brukes til mennesker, kan vi dyrke mer grønnsaker og korn til befolkningen. Kanskje vil vi kunne få innslag av andre spennende løsninger også? – Bønder er innovative og tar mulighetene de får, mener Holmelin. 

MENY lanserte i år et nytt produkt de fleste nok stusser over, nemlig grovbrød med larver. Brødet inneholder malte melbillelarver fra Larveriet i Voss, og skal inneholde 49% proteiner.

 – Grovbrød bakt med mel fra melbillelarver, «Mjølmums», er det første lille steget på veien til å utforske, vise frem og ufarliggjøre fremtidens mat, skriver MENY på sine nettsider. 

Kan kunstig kjøtt redusere klimagassutslipp? 

Landbruket er en ressurskrevende sektor, og storfekjøtt er som nevnt en stor utslippskilde av metan. Et alternativ til dagens landbruk, kan være å flytte produksjonen av storfe til laboratorier, slik selskapet Impossible Foods har gjort. Selskapet produserer en burger med kjøttproteiner, uten å bruke kjøtt fra storfe. Ved å dyrke frem det genmodifiserte proteinet heme, får burgeren smaken og utseendet til en vanlig kjøttburger. Forskjellen er at den er laget av hvete og potet. I en rapport om burgeren som ble publisert av Quantis i tidligere i år, kommer det frem at Impossible Foods kan redusere ressursene knyttet til kjøttfeproduksjon drastisk – 87% mindre vann, 96% mindre landareal, 89% mindre klimagassutslipp og 92% mindre vannforurensing. Dette er riktignok noe vi i Norge trolig må vente med å se i butikkene. Norge er nemlig et av landene som har strengest GMO-lovgivning i verden. 

Fremtidens matvaner

Hva vi kommer til å leve av i Norge om noen tiår er enda uvisst, men klimaendringene har allerede begynt å få konsekvenser. Matproduksjonen, samfunnet og infrastrukturen må tilpasses til et varmere, våtere og villere klima. Og kanskje kan vi forvente oss produksjon av hittil uvanlige vekster i Norge. Noen har allerede begynt å prøve seg på produksjon av vindruer og søtpoteter her i Norge, fordi vekstsesongen blir lengre og temperaturene høyere. Forskere og bønder lærer stadig om hvordan man kan tilpasse landbruket etter klimaendringene. Hvilke arter dette blir, får tiden, klimaet, forbrukerne og landbruket vise.

Del saken:

Et magasin for unge om 
miljø, kultur og aktivisme