Klimakrisen påvirker alle, det vet vi. Men viktig er det også å vite at klimakrisen påvirker skeivt. Det globale sør rammes hardere enn det globale nord. Urfolksgrupper er spesielt utsatt for klimaendringer, og kvinner er mer sårbare for ekstremvær enn menn. Kort fortalt er det en sammenheng mellom minoriteter og klimakrisen.
Som en privilegert, hvit mann i Norge er jeg i stjernesjiktet i møte med klimaendringer. Likevel er jeg et steg unna den prestisjefulle topplassen på privilegium-stigen – jeg er ikke streit. Men har det noe å si i møte med klimaendringene? Påvirkes skeive skeivt i klimakrisen?
Sosiale maktstrukturer gjenspeilet i klimakrisen
For å svare på det, må man gå ned i det grunnleggende forholdet mellom sårbarhet for klimakrisen og sosiale maktstrukturer. Det er ikke tilfeldig at de dårligst stilte er mest utsatt for klimaendringer. Jo dårligere et lands økonomi er, dess dårligere rusta er landet for å bygge infrastruktur som håndterer ekstremvær. Jo mer avhengig en folkegruppe er av naturlige ressurser, dess mer utsatt er gruppen for endringer i naturen.
Systemene som forårsaker klimakrisen og systemene som undertrykker det globale sør og minoriteter, er sammenvevd. Dette høres kanskje radikalt ut, men den systematiske undertrykkelse av naturen og minoriteter stammer fra systemer skapt av det vestlige patriarkatet. Og dette sies ikke for å legge skylden av klimaendringer på menn, men fordi det er viktig å anerkjenne de maskuline strukturene i samfunnet vårt.
Så, hva med de skeive?
Denne sammenhengen kan også ses i den skeive historien. Man kan gå helt tilbake til kolonitidene, der vestlige kolonister parallelt ødela naturen og undertrykte former for kjønnsuttrykk og seksuelt mangfold i kulturene de koloniserte.i Eller så kan man gå tilbake noen få år til orkanen Katrina i USA, hvor transpersoner ble nektet riktig nødhjelp, og religiøse fanatikere kalte orkanen et «eksempel på Guds vrede mot homofile», fordi den inntraff samtidig som en skeiv festival i New Orleans.ii
Sårbarheten til skeive i møte med klimakrisen reflekterer sårbarheten til skeive i samfunnet. Jo mer undertrykt gruppen er i samfunnet, jo mer ekskludert vil gruppen bli for eksempel fra nødhjelp under ekstremvær. Skeive i homofiendtlige land – men også til og med i liberale land – er ofte overrepresentert blant hjemløse, som igjen er en gruppe spesielt utsatt i klimakrisen.i
Sårbarhet i kraft av å være skeiv?
Strukturene i samfunnet gjør minoriteter og undertrykte grupper spesielt sårbare i møte med klimakrisen. Det er ikke i kraft av det å være skeiv i seg selv som kan gjøre skeive mer utsatte for klimaendringer, men i kraft av ekskluderingen og undertrykkelsen skeive grupper kan oppleve.
Kanskje noen blir irritert over at «wow, til og med i en global klimakrise er det snakk om privilegier», men da har man gått glipp av selve poenget. At undertrykkelsen av jorden, naturen, det globale sør, minoritetsgrupper, må sees i sammenheng.
Magnus Stenroos, sentralstyremedlem i NU
(Denne teksten ble først publisert i Putsj sitt fysiske magasin #1/2025 Kontroverser)
