I Norge finnes det nesten 500 000 hytter – de fleste står tomme mesteparten av året. Likevel bygges stadig mer natur ned, og i kommunale arealplaner legges det til rette for å doble antallet.
Nordmenn elsker hyttene sine. Det er noe eget ved å labbe rundt i ullsokker, drikke pulverkaffe og høre vinden ule utenfor veggen du akkurat har satt nytt panel på. Men mens vi drømmer oss bort til peiskos og langrennsspor, vokser det frem en annen realitet: vi bygger ned naturen – et hyttefelt om gangen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har avdekket at norske kommuner har satt av 1600 kvadratkilometer til hyttebygging. Det tilsvarer nesten fire ganger størrelsen på Oslo kommune. Over to tredjedeler av dette er skog – altså natur som lagrer karbon, demper flom, og huser et rikt artsmangfold. Bare 20 prosent av dette arealet er faktisk bygd ut, men i dagens tempo vil vi bruke 125 år på å bygge ut resten. Det gir oss fortsatt tid til å snu.
Hyttedrømmen med bismak
Naturtap er en av de største truslene vi står overfor. Likevel har Norge dårlig oversikt over hvor mye natur som faktisk bygges ned. Og mens regjeringen snakker varmt om å sette natur og klima først, planlegges det fortsatt nye hyttefelt i urørt natur.

Det finnes heldigvis alternativer. Først og fremst: stopp utbygging av nye hyttefelt i verdifull natur. Så må kommunepolitikere tenke nytt – hvordan kan vi legge til rette for friluftsliv og lokal verdiskaping uten å rasere landskapet? Da må vi akseptere at vi ikke trenger én hytte hver. Deleløsninger, utleie og bedre kollektivtilgang til eksisterende hytter bør være en del av svaret.
Naturvalg 2025?
Det er ikke bare miljøorganisasjonene som roper varsko. Seks av dem har gått sammen om å lansere Naturundersøkelsen, der norske velgere har blitt spurt om hva de mener om natursaker. Og tallene taler for seg selv: 53 % sier natur og klima blir avgjørende for stemmegivningen. 81 % mener naturopplevelser er viktige for dem, og 77 % vil at Stortinget tar ansvar for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av natur.
Det betyr at naturvern ikke er en særinteresse for folk med kikkerter og brodder. Det er en folkesak.
Så når politikerne i valgkampen kommer med lovnader om «vekst og utvikling», kan det være verdt å spørre: Vekst for hvem? Og på bekostning av hva?
Vi bygger landet, sies det. Men akkurat nå bygger vi det ned, bit for bit. Skal vi fortsatt ha et land å bygge i framtida, må vi slutte å ødelegge livsgrunnlaget vårt: naturen. Det er på høy tid å ta et steg tilbake – og la naturen få stå.
Tekst: Sandra Butoyi