Vi samer er ikke ukjent med å bli overkjørt. Altasaken, Fovsen og Jillen-Njaarke/ Øyfjellet er bare noen eksempler på ganger våre rettigheter blir ignorert til fordel for næring og penger. En kunne håpet at politikere hadde lært fra dette, men senest 6. mai 2025 vedtok Stortinget at olje, kortsiktig profitt og næringsinteresser er viktigere enn våre menneskerettigheter. 

Stortinget, kongen og regjeringa har beklaget opptil flere ganger for overgrepene de har begått mot det samiske folk. Likevel beviser de gang på gang at dette ikke er mer enn overfladiske unnskyldninger. Det minner mer om når læreren ber en mobber om å si unnskyld, heller enn å faktisk rette opp i problemet. Det er lett for politikere som vil bli gjenvalgt å ignorere minoriteters rettigheter når de utgjør en relativt liten del av velgermassen. Tross alt vil jo en minoritetsbefolkning alltid være i mindretall i et demokrati der flertallet bestemmer.

Likevel må regjeringen ikke glemme at de også er regjeringen til samer på norsk side av Sápmi. 

Regjeringa sier de har lært av Fosen og tar samiske rettigheter på alvor, men fortsetter å begå nye overgrep. De 11 vindkraftparkene som er planlagt for å elektrifisere Melkøya utgjør en eksistensiell trussel mot reindrifta i Finnmark. På Fosen var de 150 vindmøllene i beiteområdene til 2 reinbeitedistrikter nok til å utgjøre et menneskerettighetsbrudd; de var for forstyrrende for reinen og førte til for store ødeleggelser til at det ville være mulig å fortsette med tradisjonell reindrift. For å gjennomføre kraftpakke Finnmark har 1800 møller i 14 ulike reinbeitedistrikter blitt sendt på høring. Dersom alle disse blir realisert, er det i gjennomsnitt ca. 128 vindmøller per distrikt. Det vil være katastrofalt. 

Reindrifta er selveste bærebjelken for samisk kultur. Reindrift har gjennom de sterkeste assimileringsperiodene vært en essensiell del i å ta vare på språk, kultur og historie i alle deler av Sápmi. Det er en av de største grunnene til at samiske språk har overlevd i flere områder. Der man mista reindrift mistet man ofte også språket, gákti tradisjoner* og sin samiske identitet. Derfor er en trussel mot reindrifta en trussel mot all samisk kulturutøvelse.  

Hva som kan gjøres har jeg ikke noe godt svar på. Stortinget beklager for fornorskning, men fortsetter med den samme politikken. De lager lover, men følger dem ikke selv. Høyesterett dømmer staten for brudd på menneskerettigheter, men møllene står der fortsatt. Vi blir fratatt mer og mer land, og skal i hvert fall ikke våge å klage; «har du ikke hørt at 40% av Norge er reindriftsareal? Grådige samer». Det hjelper ikke å påpeke at store deler av «reindriftsarealene” ikke kan brukes til beite i det hele tatt.  

Det er byer, veier, isbreer, innsjøer og mer. Vi har allerede blitt fratatt mer enn det vi har å gi. Mange politikere lever likevel i en bevisst uvitenhet om samisk kultur i sin uendelige jakt på profitt. Dette går på bekostning av minoriteter og urfolks rettigheter.  

Vi har kommet langt siden den offisielle fornorskningspolitikken ble avskaffet på 60-tallet. Likevel fortsetter fornorskning på et mer subtilt nivå, gjennom landbeslag, tvangsslaktning av reinflokker, og mangel på ressurser til språk og kultur. 

Vi blir født inn i et liv i kamp, og må kjempe for vår rett til å eksistere, til vi trekker vårt siste åndedrag. Slapper vi av i et eneste sekund kommer et nytt selskap som skal pumpe alt liv ut av jorda, lufta, elvene og fjordene våre. Melkøya er bare toppen av isfjellet av systematisk undertrykkelse, assimileringspolitikk og menneskerettsbrudd som våre folkevalgte fortsatt begår mot det samiske folk. 

Ved valget til høsten står mye på spill. FrP vil legge ned sametinget. Selv om det egentlig er flertall mot elektrifisering av Melkøya, klarte ikke partiene å komme til enighet om et alternativt forslag. Høyreekstremismen er på fremmarsj og 1,5 graders målet henger i en syltynn tråd.  

Likevel er det fortsatt håp! SV, Rødt, MDG, Pasientfokus og FrP var med på et kompromissforslag for å finne et alternativ til elektrifiseringa med strøm fra land. Det er sterk lokal motstand mot hele prosjektet og det er kun 2 partier på Stortinget som ønsker elektrifisering fra land. Kampen er ikke tapt før møllene står der! 

Derfor er det viktig at vi aldri gir opp kampen og at vi kjemper til siste slutt. ČSV! 

Tekst: Ingrid Gørrisen (tidligere sentralstyremedlem i NU)