KI krever enorme datasentre som bruker masse energi og ressurser. For eksempel bruker ChatGPT 17 000 ganger mer strøm per dag enn en vanlig amerikansk husholdning.¹ Googles KI-teknologi krever også mye mer energi enn et vanlig nettsøk.² I tillegg påvirker KI miljøet på andre måter, som ved høyt vannforbruk til kjøling av datasentre og behovet for sjeldne mineraler til produksjon av prosesser og databrikker. Derfor må vi se på hele miljøpåvirkningen – ikke bare CO₂-utslippene. 

Paradokset: Bedre teknologi, men høyere forbruk 

Mange mener at KI kan hjelpe oss med å bruke mindre energi og ressurser. En studie fra University of California viser for eksempel at KI kan generere bilder med lavere CO₂-utslipp enn mennesker.³ Problemet er at når teknologien blir mer effektiv, blir den også billigere og lettere tilgjengelig. Dette gjør at vi bruker den mer, og dermed øker det totale forbruket. Dette kalles Jevons’ paradoks. 

Et godt eksempel er KI som genererer bilder. Hvert enkelt bilde krever lite energi, men fordi vi produserer flere bilder enn før, blir det totale energiforbruket mye høyere. På samme måte kan KI-algoritmer gjøre Uber-turer kortere, noe som reduserer utslipp per tur. Men siden det blir billigere og enklere å bruke Uber, øker antall turer, trafikk og totale utslipp⁴. 

Hvorfor dagens økonomi forsterker problemet 

Dette skjer fordi vi lever i en økonomi som alltid må vokse. Som nevnt tidligere, fører mer effektive løsninger ofte bare til mer produksjon og større profittjag.  I en økonomi som ikke er avhengig av vekst – der målet er å redusere det totale forbruket – kunne KI-effektivisering faktisk vært bra for miljøet.  KI kunne blant annet blitt brukt til å forbedre kollektivtransport, slik at færre trengte bil. 

Spørsmålet er: Hvem har egentlig makten til å bestemme hvordan KI blir prioritert i dag? 

I dagens kapitalistiske system er profitt viktigere enn samfunnets og naturens beste. Vi har ofte fått høre at markedet ordner opp, men i virkeligheten blir KI utviklet der hvor det er mest penger å tjene. Det betyr at underholdning prioriteres høyere enn løsninger som faktisk kunne gjort en forskjell. Store teknologiselskaper – også kalt Big Tech – har enorm makt over KI-utviklingen. Det er de mest lønnsomme prosjektene som får støtte. Hvis morsomme kattevideoer gir mer inntekter enn smarte og klimavennlige transportløsninger, vil KI-utviklingen fokusere på katter. I tillegg bruker disse selskapene makten sin til å unngå reguleringer som kunne beskyttet miljøet og kommet oss alle til gode. 

Hva kan vi gjøre for å endre kurs? 

For at KI skal bli mer bærekraftig og faktisk være nyttig for både mennesker og miljø, må vi: 

• Se på hele miljøpåvirkningen, ikke bare CO₂-utslipp. 

• Sørge for mer demokratisk kontroll over teknologiutviklingen og begrense Big Techs makt. 

• Satse på KI-prosjekter som virkelig hjelper samfunnet og miljøet – og ikke bare utvikle mer og mer KI for å tjene mest mulig penger. Vi må styre utviklingen slik at den faktisk reduserer forbruket, i stedet for å bare gjøre teknologien billigere og større. 

Skribent: Mohsen Anvaari, IT-arkitekt og Attac-aktivist
Illustratør: Trym Ekhaugen

Denne teksten ble først publisert i det fysiske magasinet Putsj #1/2025 Kontroverser