Ship O’Hoi! Fikk vi opp seilene? Ble vi sjøsyke? Hvordan var det å fridykke, debattere med Equinor, seile inn Førdefjorden, ha rockekonsert om bord og stelle i stand sjømatfestival i Bergen? Miljøskuta har i sommer lagt mange hundre nautiske mil bak seg. Få et innblikk i Natur og Ungdoms sommerekspedisjon gjennom et utvalg av reisedagbøkene dag for dag, skrevet av deltakerne selv.

26. juni: Kristiansand 

Ingen av oss nye medseilere på Skoleskipet Sørlandet så ut som om vi hadde dratt mye i tau tidligere. Men kanskje vår indre Nordmann ville tre frem på det baarutte havet, enn så ruskatt aa leggja ut paa det vil bli. Det er taler og is på programmet før vi kan begynne å drive ut fra kaia. Kaptein Marco informerer om at min første vakt er 00-04 i natt. Stormskyene samler seg over byen Kristiansand og bølgene blir større. Snart skal sjøbeina mine settes på sin første prøve. Men jeg er optimist.  

Etter å ha blitt vekket, dratt på oss regnbukse og gummistøvler og løpt opp på dekk i natten, skjønte vi fort at her hadde vi to valg. Gå rett ned igjen og la kvalmen ta deg eller være oppe og være kald, våt og gjøre ditt beste for å holde deg unna der bølgene slår inn over ripa. Kvalm her og, men oppe var det i det minste et sted å spy. Dersom man klarte å karre seg opp lenge nok til å holde blikket festet på horisonten, måtte man høre på koret av brekninger. Jeg møter blikket til gutten ovenfor meg, utrykket hans er ubestemmelig tankefullt. Deler vi et øyeblikk av felles refleksjon over tilværelsen? Nei, tenker jeg bittert da han plutselig faller på kne og krabber bort til skipskanten. Han måtte bare spy.  

– Mathilde (21) 

28. juni: Rennesøy 

Vel fremme og trygt ankret opp i Vikevåg, reisens første stopp i nærheten av Stavanger, våknet vi til blikkstille hav og synet av fjord, hvite hus og åser. Mannskapet fraktet oss i båt inn til land, og for de av oss med mye ballansevæske i øret var følelsen av land under føttene kjærkommen.   

Vi ble delt inn i fire puljer som skulle rullere mellom fire poster i løpet av dagen. Min gruppe startet dagen i fjæra med marinbiolog Johanne, en engasjert dame med et hjerte som banker for havet. Vi fikk i oppgave å finne forskjellige arter, og vi var flere som så vekster og dyr vi ikke visste fantes! Bitte små mosdyr på steinene og en sjørose som lukket seg da vi kom for nært var blant det vi fant, i tillegg til en type tare («larv») som tar over vegetasjonen i havet når havet blir varmere, og dekker over det andre som lever der, noe som Johanne var bekymret for. Tredje post var fridykking ledet av Vidar Holmen. Jeg syntes det var fantastisk å se fiskestimer og tang i tusen nyanser av oransje på nært hold og kjenne pulsen senke seg da jeg fløt rundt under overflaten. Det veide opp for saltsmaken i nesen hver gang jeg fikk snorkelen under vann, og følelsen av å bli født på ny da vi dro de trange draktene av oss.   

Siste post var bolk om grønn og rettferdig omstilling fra olje, der vi fikk noen interessante diskusjoner rundt hvilke punkter som er de viktigste for omstilling av temaene sirkulærøkonomi, ny teknologi, rettferdighet, begrensning av energibruk og fornybar energi. På kvelden ble vi hentet igjen av mannskapet, og utslitte etter en innholdsrik dag sov vi godt.  

⁃ Konstanse (21) 

29. juni: Stavanger 

Den 29. juni var ein innhaldsrik dag i oljebyen Stavanger. Første halvdel av dagen vandra me kring i mat-oasen og smaka på kortreiste varer frå ein av dei mest fruktbare regionane i landet, og såg på kvite trehus. Kan henda det er her kvitmålinga frå Vevring ender?  

Etter det, gjekk me om bord att og ynskte historikaren Gunnar velkomen til å skrøyta av kor dårleg Stavanger er på omstilling og å tenkja framsynt, kor mange gongar dei har falle attom på marknaden, og kor heldige dei har vore i kvart tilfelle av uflaks. Stadig kan dei lita på at naturen giv dei ei ny næring og ein ny vekst. Men kan dei håpa på di same etter oljen?  

So nytte me ein paneldebatt mellom naturvernarar, oljenæringa ved Equinor og forskaren Camilla Houeland. Dei var alle samde om di meste, og Equinor fekk melding med heim om å senda nokon som er meir usamd neste gong.  

Til slutt fekk me høyra ein stillasbyggjar på oljeplattform og fagforeiningsrepresentant som fortalde om rettferdig omstilling og forhaldet mellom trygge arbeidsplassar, forvalting av naturressursar og omstilling. Me åt nokre vaflar med Besteforeldras klimaaksjon og dei andre gjestene før me kasta loss og la på sjø mot Sunnfjord.  

– Isak (15) 

FOTO: Rasmus Berg

2. juli: Vevring 

Vi ble kjørt inn til Vevring fra skuta tidlig på morgningen. Jeg og noen fler som var her i fjor under lenkeaksjonene går bort til huset til Anne-Line. Ho møter oss nesten i døra og er rask med å by på kaffe og te. Snart er vi en liten gjeng som har samlet oss i stuen. Anne-Line tar frem et kort som står på kommoden. Det er russekortet mitt som ho fikk av meg sist.  

Veronica tar noen av oss med opp på Engebøfjellet, resten drar på fisketur.  

Det er bratt opp på fjellet, vi går forbi fine myrer og en dal som Veronica forteller at vil bli slukt av dagbruddet i gruva. Jeg kjenner på ett nytt sinne over saken. Hvorfor skal man bygge noe så stort og ødeleggende ved der folk bor? Toppen av fjellet er lagt i grus, og Engebø er ugjenkjennelig.  

Etter turen passer det fint med Fjordfest. Her fikk vi høre fra gamle og unge bosatte rundt fjorden som ikke ønsker at den skal bli ødelagt. Siden beveger vi oss opp til løa, der Hilja og Villskudd holder en så fin konsert, det er umulig å holde tårene tilbake når Hilja synger «fjorden er ikke vår». Mens jeg går tilbake mot skuta kjenner jeg at jeg har forelsket meg i fjorden på nytt, mens vi vinker farvel til Anne Line, forsikrer jeg henne om at jeg kommer tilbake snart.  

⁃ Karoline (19) 

4. juli: Ålesund 

Tirsdag ankom vi Ålesund etter en og en halv dag ute på en røff sjø. Færre kastet opp nå enn første dagen, kanskje vi har blitt vant til sjøen? Når vi kom inn til land, ble vi møtt av medlemmer i Ålesund NU som ønsket oss hjertelig velkommen. De fortalte oss om et problem byen har hatt i mange år. Fjorden deres er skitten, og politikerne klarer ikke å bestemme seg for hva de skal gjøre. Frykten deres er at det skal gå tiår før noe ordentlig skjer med fjorden. Vi hadde en aksjon utenfor rådhuset for å kreve at noe blir gjort.  

Jeg er takknemlig for at jeg kunne seile fra Kristiansand til Ålesund i verdens eldste fullrigger, og at vi kunne bruke naturkreftene til å ta oss frem. Jeg ønsker neste etappe lykke til på deres seilas. Hvis jeg kunne, hadde jeg blitt med jeg også. 

– Andreas (18) 

7. juli: Havet 

Selv startet jeg dagen klokka 00:00, på utkikk med åpent hav på tre kanter med beina stødig plassert på fordekket til den gyngende Miljøskuta. Det er vanskelig å beskrive følelsen av å være en levende gallionsfigur seilende på tvers av tid og rom. Et minutt kan føles som både et sekund og en time, og en kunne teleporteres en mil i alle retninger uten å innse det. 

Etter flere vaktrotasjoner, kveiling av tau, trimming av seil og undervisning kom leggetid kl. 04:00. Mange ville nok vært å finne på dekk lengre inn i morgentimene om det ikke hadde vært for overbevisningen om at dagen ville by på mer, nytt i uthvilt tilstand. Flertallet av 12-4 vakten sov uavbrutt til revelje 11:00, tidsnok til å rydde og spise frokost før mønstring 12:00. 

I tillegg til seilingen, hadde alle vaktlag debattskolering denne dagen. Vi hadde en morsom og lærerik seanse om  innleggsoppbygging, bevisstgjøring på hersketeknikker og ikke minst debatt. 

Hele dagen hadde vi vår vakre vestlige kyst på babord side, noe som gjorde stort inntrykk på mange og fikk for meg blunking til å føles ut som bortkastet tid. Kvelden ba på mer moro, blant annet en seanse med Kaptein August om livet til havet. Dette etterfulgt av en 61-spørsmål lang quiz mesterlig arrangert av Bror og Edith. Til tross for den stadig kjøligere ettermiddagsvinden var det nok av varme å hente fra latteren på dekk og den synkende oransje solen. Etter halvannen time med quiz var flere av oss trøtte, men få gikk før solen forsvant bak skyene som lå som bølgeskum på horisonten. Dette markerte slutten på en vakker, sosial og tankevekkende dag på Miljøskuta. Fy flate så heldige vi er. 

– Mathias (22) 

FOTO: Rasmus Berg

13. juli: Arendal 

Eg hadde ikkje sett for meg at det å skrubbe do klokka fem om morgonen kunne vere hyggeleg, eller at ei nattevakt blir ti gangar betre med barnesongar involvert. Denne vakta var roleg, og det er absolutt verdt det å stå opp klokka fire når man får starte dagen med ein soloppgang i horisonten.  

Det var heilt magisk å segle inn Galtesundet forbi vinkande familier i småbåtar og søte Sørlandshus med tegltak. Når vi la til kai i Arendal fekk vi bada og hoppa frå skuta. Dagens program på skuta var fjordsøksmål og improteater. Eg er ein ganske fersk NU-er og kunne lite om Førdefjorden, så eg lærte mykje nytt om gruvedumping og søksmål denne dagen. Improteater har eg heller ikkje mykje peiling på, men eg blei fort revet med av den leikne stemninga og den uforutsigbare historia. Vi avslutta med ein vervekonkurranse. Eg ringte desperat rundt til alle i familien og sendte haugevis med meldingar på gruppechattar og til vennar, men endte til slutt berre opp med tre poeng. Eg konkluderte med at eg fortente godteri uansett, så vi avslutta dagen med å dra på butikken og gå rundt i Arendal før vi satt kurs mot Fredrikstad. 

– Natasha (15) 

15. juli: Fredrikstad 

Kjære godtfolk! 

SS Sørlandet er framkomen i Fredrikstad, og seilaset er no over, dessverre. Personleg har eg måtte klype meg i armen samtlege gongar, fordi opplevinga har vore så uverkeleg. Vêret har vore flott, opplegget godt planlagt og folka fantastiske. 

Det skjedde faktisk eit nytt klype meg i arma-augeblikk i dag òg. Tida var knapp til opent skip skulle opnast og oppimot 60 ungdommar jobba febrilsk med å få på plass alt til dei ulike postane. Der satt eg, og kika forsiktig utover den fulle banjeren. Synet som møtte meg er eit syn av både engasjert, kreativ og handlekraftig ungdom som alle samarbeida om eit felles mål. Eg trur eg aldri har sett so mykje bli gjort på så kort tid. Stå-på viljen var enorm og det var rørande og oppriktig motiverande å sjå på. Bygdefisen frå Sunnmøre blei rett og slett litt fuktig i augekroken.