Det står lavvoer foran Stortinget. For to år siden falt dommen fra Høyesterett, men Fosen-vindmøllene står fremdeles. Katharina Dorotea Isaksen er en av mange som er her for å aksjonere.  

Det lengste vi har kommet 

Katharina forteller at hun føler Fosen-saken er det lengste samene noensinne har kommet i rettssystemet. Det er mange distrikter som har gått tapt, og ting som har skjedd, som ikke engang har blitt skrevet ned. Høyesterettsdommen var det beste som hadde skjedd i samisk rettshistorie på mange hundre år, forteller hun.  

– Vi er langt forbi grensa vår, og vi trenger å bli hørt nå. Vi har behov for å føle at vi har en rettsstat og et rettssystem som tar hensyn til oss.  

For Fosen-saken handler ikke bare om vindmøller og reinsdyrbeite. Det handler om alvorligheten i at Norges Høyesterett feller en dom, og at staten ikke følger opp dommen. Norge styres etter maktfordelingsprinsippet, der den utøvende, lovgivende og dømmende makten skal sikre en demokratisk rettsstat. Derfor er det så alvorlig at ikke staten følger opp Høyesteretts dom.  

Statens ansvar 

Reindriftsamene på Fosen har kjempet mot oppføringen av vindmøllene i flere tiår, forteller Katharina. Staten hadde kunnskap om at det var et problematisk område, men valgte å la være å finne et annet sted for vindmøllene, selv om de hadde mulighet for å bygge på langt mindre problematiske steder.  

– Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg mener om vindmøller. Jeg skjønner at det er dyrt og sitter langt inne å ta ned vindmøllene. Men å ta ned vindmøllene kreves for å vise at man har grunnleggende respekt for oss samer. Det er det det krever om staten vil vinne min tillitt tilbake.  

Ola og Kari Nordmann 

Som same settes man ofte, til tider ufrivillig, i en rolle som representant. Katharina opplever regelmessig at mange ikke har forståelse for samenes synspunkt i Fosen-saken. Det er ikke bare politikere som hun vil overbevise, men også folk flest.  

Så lenge vindmøllene fortsetter å bli bygget i myrer eller på oljeplattformer klarer ikke Katharina å forstå hvordan utbyggingen er til for det grønne skiftet. Det er noe som skurrer. Om staten vil bli tatt på alvor må de iverksette reelle tiltak som tar både klima- og naturkrisen på alvor, og som respekterer urfolk.  

Håp 

Katharina har håp for hennes to små barn. Da hun vokste opp, var det å være samisk “helt usynlig”. Det var skambelagt, og det var mye rasisme. Hun har flere gode venner og naboer som også aksjonerer ved toårsmarkeringen. Katharina visste aldri at de var samiske, enda så nære hverandre de var.  

– Jeg visste ikke at de var samiske, og de visste ikke at jeg var det. Og vi har kjent hverandre hele livet.  

Katharina har håp for at det går framover og at den samiske kulturen blir mer synlig. Samtidig er det bekymrende at mens den samiske kulturen for eksempel blir mer tilgjengelig på nett, er det også en stor del av kulturen og naboskapet som går tapt. Selv om den samiske kulturen virker mer synlig, er Katharina redd den skal gå ned i historien. 

Redningsaksjon for naturen 

Jeg spør Katharina om hvilke endringer hun håper på å se. Mest av alt håper hun at hele verden følger med på bevegelsen og samarbeider for å redde naturen. At vi beholder evnen til å lytte til naturen. Så lenge ikke det å lytte til naturen går tapt, tror Katharina at den samiske kulturen vil bevares i det. Klarer vi å ivareta naturlandskapet, kommer den samiske kulturen med. 

Faktaboks: Fosen-saken ifølge Store Norske Leksikon 

• Fosen-saken er en konflikt som handler om to vindkraftverk på Fosen i Trøndelag og reindriftsamers rettigheter. 
• I 2010 ga Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) tillatelse til to store vindkraftutbygginger på Fosen, Storheia og Roan vindkraftverk. De to vindkraftverkene ligger i vinterbeiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt, hvor to siidaer har reindrift. 
• Vedtakene om tillatelse til vindkraftanleggene ble klaget på av blant annet Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte. Saken endte i Høyesterett, som behandlet saken i storkammer i 2021. De to siidaene anførte at vedtakene var ugyldige blant annet på grunn av artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Artikkelen slår fast at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.  
• I 2021 kom dommen fra Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krever reindriftssamers rett til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett sa ikke hva som konkret skulle skje med vindkraftanleggene, og de fortsatte å være i drift.