Klimakrisa er her. Flom, tørke og ekstremvær rammer stadig hardere, og forskere advarer om katastrofale temperaturøkninger. Karbonfangst og -lagring (CCS) blir ansett som en viktig teknologi for å kutte klimagassutslipp. FNs klimapanel legger til grunn CCS i de fleste av sine scenarier.  

Norge har store ambisjoner for CCS. Pilotprosjektene ved sementfabrikken i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo trekkes fram som bevis på at CCS er nødvendig for å kutte utslipp fra industrien. CO₂-en skal fraktes til Northern Lights-anlegget og lagres under havbunnen i Nordsjøen.  

Tilhengere av teknologien mener at CCS er nødvendig for å redusere utslippene fra industrien, og særlig innen sement, stål og avfallshåndtering hvor det er vanskelig å kutte utslipp på andre måter. Men hva med olje- og gassindustrien? I stedet for å fase ut fossil energi, gir CCS olje- og gassindustrien en unnskyldning til å fortsette som før.  

I bruk siden 1970-tallet 

Karbonfangst er ikke nytt. CCS-teknologien har faktisk vært i bruk i over 50 år, men ikke for å redde klimaet. I olje- og gassindustrien ble og blir CO₂ pumpet ned i tomme oljefelt for få opp mer olje og gass.  

På Sleipnerfeltet i Nordsjøen har Norge lagret CO₂ siden 1996. Dette var det første prosjektet i verden som lagret CO₂ i stor skala for å unngå utslipp. Ikke for klimaets skyld – men for å få gassen ren nok til salg. 

En falsk løsning? 

CCS som ren klimaløsning har ennå ikke fungert i noen form i nødvendig skala. Kritikere mener derfor at teknologien er et risikabelt sidespor og grønnvasking av fossilindustrien – en grønn hvilepute. I Norge er det politiske klimaet sterkt preget av teknologioptimisme, og mange hevder at CCS er «bedre enn ingenting» i overgangen til fornybare løsninger.  

Men hva om CCS aldri blir så effektivt som lovet? Hva skjer om vi legger alle eggene i en kurv når vi burde ha fokusert på andre løsninger? 

Systemendring fremfor teknologiske luftslott 

Selv om CCS kan kutte utslipp fra noen sektorer, må det aldri være en erstatning for de mest effektive klimatiltakene: kutte forbruket, fase ut fossil energi og satse på fornybart. 

Vi trenger systemendring. Mindre overforbruk, mer effektiv ressursbruk og en radikal omlegging av hvordan vi lever og produserer. Tiden for teknologisk opportunisme og grønnvasking er forbi. Vi kan ikke fange og lagre oss ut av klimakrisa, og her må norske politikere våkne. Vi må faktisk endre kurs – nå! 

Skribent: Erika Amlie Amundsen. (Erika skrev masteren sin om CCS på NMBU. Les oppgaven hennes her)
Illustratør: Vilde D. Hauge

Denne teksten ble først publisert i Putsj sitt fysiske magasin #1/2025 Kontroverser