Og nei, jeg snakker ikke om gjengen med sikkerhetsnåler i øyenbrynet og hanekam som smugrøyker på doen til ungdomsskolen. Jeg snakker om gutter i mokasiner og linskjorter, med buksen rundt anklene og mobilen i hånda. Jeg snakker om Simen Velle, reels og en stadig økende fare for sittesår. Jeg snakker om at vi alle sakte, men sikkert blir radikalisert fra vårt eget baderom.

Mer og mer av vår våkne tid brukes på de små mobilskjermene våre. Såpass mye at NRK måtte lage et TV-program for å få egne ansatte til å skjerpe seg. De lager visst TV av alt nå om dagen, men så er det jo også et reelt problem. De fleste av oss går ingen steder uten vår vesle lommedatamaskin, selv ikke på do. Og når man først sitter der er det veldig vanskelig å dra seg opp igjen.

Plutselig dukker det opp en video om hvor jævlig Stian Stray Spetalen synes det norske skattesystemet er. Interessant, tenker du. Så, med litt kortere mellomrom, dukker det opp et nytt klipp fra samme video. Og så ett til. Og ett til. For hver gang blir du litt mer overbevist. Og fortsatt sitter du der og trøkker. Heldigvis for algoritmen vet den at du kommer tilbake i morgen, om ikke enda tidligere. Da kan den fortsette å mate deg med de høyreradikale idéene sine. Og med tiden blir du en fullblods raddis, om så bare på porselenstronen.

Skrevet av Jon Holm Vassenden
(Denne artikkelen ble først publisert i PUTSJ-magasinet #3/2025 Bak lukka dører)