Politikerne i Norge bestemmer i stor grad hvilken type gårdsdrift som skal lønne seg. Siden 1950 har det vært et politisk mål i å rasjonalisere og effektivisere landbruket. Denne politikken blir fortsatt videreført i dag, og stadig større og mer effektiv produksjon står sentralt. Her er det mange ting det kan tas et oppgjør med. 

Et eksempel på dette er effektivitetskravet, en forutsetning som ligger til grunn for de årlige jordbruksforhandlingene. Dette kommer i form av at antall årsverk i landbrukssektoren skal reduseres, altså at kakestykkene for inntekt blir færre. Ved at antallet årsverk reduseres, må den enkelte bonde øke sin produksjon og/eller produsere mer effektivt. Med å øke og effektivisere produksjonen tar bonden på seg store investeringer og mye gjeld, enten dette kommer i form av å måtte leie flere jorder, eller investere i teknologi som kan automatisere arbeid som melkeroboter. Om man ikke henger med, synker inntekten. Ved å snu den politiske målsetningen om å effektivisere landbruket, kan vi åpne opp for flere årsverk. Dermed kan flere gårder benytte seg av sitt lokale ressursgrunnlag, uten alltid å måtte ekspandere. 

«Å produsere bærekraftig mat kan ikke gjøres på ren dugnad»

Bonden har to inntektskilder. Subsidier og salg. Inntekten fra sistnevnte kunne vært mye større enn den er per i dag. Et viktig tiltak for å tilrettelegge for levedyktige gårder, er at maten blir dyrere, slik at prisen på matvaren faktisk gjenspeiler bonden sine kostnader ved å produsere den. Mens dette skrives, pågår debatten om hvorvidt en 3 kroners prisøkning på melk kunne forhindret melkekrisen vi nå står i. For øyeblikket mangler vi 15 millioner liter melk, fordi det rett og slett ikke er lønnsomt nok å produsere den.  

Tilbake i 1975 tok Stortinget til vett og fikk igjennom det historiske opptrappingsvedtaket. Formålet var jamstilling av bondens inntekt opp mot industriarbeideren, og dette fikk de jammen meg til! Distriktene fikk et enormt løft, nye fjøs ble bygd, og matproduksjonen økte. Siden har den politiske viljen dabbet av, mens gjelda og inflasjonen har løpt langt forbi inntekten. 

Det handler mye om økonomi, men inntekt er tross alt grunnlaget for enhver gårdsdrift. Å produsere bærekraftig mat kan ikke gjøres på ren dugnad, så støtt din lokale matprodusent, og engasjer deg i kampen! 

Tekst av Ole Dolmseth, prosjektkoordinator for Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket.