Putsj logo

Et magasin for unge om

BAMA i Bayers fotspor

BAMA har nylig tatt patent på epler. Hva betyr det for bønder, forbrukere og natur? Skogekspert Anneli Rystad Aune forklarer.
TEKST: Anneli Rystad Aune FOTO: Zen Chung, hentet på pexels.com

Er patent så farlig, da?

BAMA har tatt patent på eplesortene Fryd og Eden, og har dessuten enerett til å selge og distribuere visse typer epler her i Norge. Det innebærer at bønder som produserer andre eplesorter ikke får lov å selge dem gjennom BAMA. BAMA har monopol på hva slags frukt og grønt som blir solgt i vanlige dagligvarebutikker. Bønder som vil plante Fryd og Eden må betale lisensavgift til, og kjøpe epletrærne fra, BAMA. Denne utviklingen minner om hva Bayer har gjort i andre land i flere tiår, hvilket har ført til svekket artsdiversitet og en skjev fordeling der færre produsenter sitter med makta over hele verdikjeden. 

Mangfold 

Vi har omtrent 400 forskjellige eplesorter i Norge. Åkerø («Rolls-Royce-eplet») og Rød Prins kuttes ut og får ikke lenger støtte av BAMA. Sortene Lyred, Elstar, Rubinstep og Summered vil det også bli skåret ned på. Ut fra et miljøperspektiv, og for mange bier, biller, sopp og andre organismer, er et mangfold i trær essensielt. Biologisk mangfold handler ikke bare om artsdiversitet, men også mangfold i sorter. BAMAs nye lisens medfører at norske, smaksrike eplesorter forsvinner. Klassiske norske eplesorter, som Åkerø som har vært mye plantet og spist i Norge siden 1860, vil sagte, men sikkert erstattes av eplesorter med «kjedeligere» smak. Det er 33 produsenter av Åkerø i Norge i dag. Lisensreglene vil føre til at flere norske sorter blir sjeldne. 

«Biologisk mangfold handler ikke bare om artsdiversitet, men også mangfold i sorter»

Matsikkerhet 

I tillegg til å være uheldig for biologisk mangfold, bønder og forbrukerens utvalg i butikken kan de nye lisensreglene til BAMA også være uheldig med tanke på matsikkerhet. Forskjellige sorter, både av epler og andre frukter og grønnsaker, vil ha forskjellige egenskaper, og det kan tenkes at noen vil klare seg bedre enn andre i et skiftende klima.  

Skjev maktfordeling 

BAMA leverer frukt og grønt til blant andre NorgesGruppen, som eier kjedene KIWI, Meny, Joker og Spar. De er også grossist for Rema 1000. Det vil si at BAMA har monopol på nesten all frukt og grønt som selges i Norge. NorgesGruppen og Rema 1000 eier 66 % av aksjene i BAMA. Det kan være problematisk når én aktør får kontroll over hele verdikjeden. De kan bestemme hvilke eplesorter som skal produseres og selges, og hvilke som ikke skal det. De kan også bestemme pris på produktet og hvilke bønder som skal få lov til å produsere, og hvor mye bøndene skal tjene. Dette gir dem altså betydelig makt over fruktvariasjonen vi forbrukere kan kjøpe, så vel som bøndene sine rettigheter. En fare ved at få, store aktører får monopol på distribusjon, er at det skaper høyere priser og dårligere vareutvalg.  

Faktaboks: Bayer 

  • Bayer, tidligere kalt Monsanto, er et amerikansk konsern. Konsernet er verdens største såfrøselskap, og leder innen salg av genmodifiserte frø.
  • Bayer selger også syntetiske plantestoffer, kunstfiber, kunstgjødsel og plantevernmidler, men er mest kjent for å ta patent på frø. Det innebærer at bønder som selger mat fra frøene til Bayer, må betale høye avgifter til konsernet.
  • Frøene er laget for ikke å reprodusere seg, slik at bøndene blir avhengige av å fortsette å kjøpe frø fra Bayer år etter år. Bayer har nærmest monopol på salg av visse produkter i land i hele Nord- og Sør-Amerika og Asia og jobber seg innover i Afrika. Dermed kan de ta monopol på hva som skal selges, og gjøre bøndene avhengig av å handle fra dem.  

Del saken:

Et magasin for unge om 
miljø, kultur og aktivisme