2024 var det første året noensinne hvor den gjennomsnittlige temperaturøkningen i verden hadde oversteget 1,5 grader. Etter all fornuft skulle dette medført altomfattende ramaskrik i hele samfunnet og tilskyndt mer meningsfull klimahandling. I stedet ble 2025 innledet av en rekke politikeres iherdige olje-entusiasme.  

Tankegods

I sin innsettelsestale sa Donald Trump at USA skulle «drill, baby, drill» og ha en storsatsning på sin olje- og gassindustri. Dette tankegodset er heller ikke ukjent i Norge, hvor eksempelvis FpU er kjent for å ha brukt slagordet hyppig. Blant norske voksenpartier er ikke de tre ordene «drill, baby, drill» mye i bruk, men petroleumspolitikken deres er i praksis likevel ikke langt unna. Et tydelig eksempel var når Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre – to av Norges statsministerkandidater – omtrent én uke før Trumps innsettelse møttes på Debatten. Der kranglet de nærmest om hvem som skulle lete og utvinne olje i lengst tid. Listhaug sa at Norge skulle pumpe olje i hundre år til, hvis det var penger å tjene. Dette forferdet dog ikke Støre; Han svarte heller at Arbeiderpartiet ikke hadde en slik sluttdato.  

Både USA og Norge har forpliktet seg til å bidra til en omstilling fra fossil energi i energisystemene våre. Forskning av blant annet University College London har vist at det ikke er rom for nye prosjekter for leting og utvinning av fossile brensler med en grense på 1,5 grader temperaturøkning. Politikernes stae holdning til mer olje og gass har med andre ord ingen plass i en verden hvor temperaturen allerede har økt med over 1,5 grader.  

Forpliktelser

Rike land som Norge og USA burde ha vært foregangsland i dette arbeidet. Til tross for dette har Trump gått langt i å forkaste USAs forpliktelser til global klimahandling: Noen timer etter hans «drill, baby, drill» utspill 20. januar, dagen han ble innsatt, utstedte han en presidentordre om at USA skulle trekke seg fra Parisavtalen. Trumps politikk for øvrig er ikke noe mindre urovekkende, med uttrykte mål i skrivende øyeblikk som å ta over Grønland og forflytning av Gazas befolkning. Han er mildt – og svært eufemistisk – sagt, en omstridt og kontroversiell politiker. Det er derfor skremmende at det er tilsynelatende uproblematisk for ledende politikere i Norge å stå frem med en politikk som minner sterkt om Trumps. I tillegg er politikken som nevnt stikk i strid med både internasjonale forpliktelser og eksperters råd.  

Utfasing og letestopp blir i stedet pekt på som den kontroversielle politikken. Men hva er den kontroversielle oljepolitikken i en verden som allerede er, og i stigende grad vil bli, dypt påvirket av klimaendringer? Å være sitt ansvar bevisst ved å følge anbefalinger og bindende avtaler, eller la hivet etter olje og gass drive oss mot irreversible klimaendringer? I en allerede usikker og kaotisk verden vil en varmere klode gjøre alt vondt verre. Et tankegods basert på «drill, baby, drill» – og som samsvarer med Trumps – er svært farlig og burde være det kontroversielle nå i 2025, ikke en høyst nødvendig omstillingspolitikk.  

Skribent: Lina Helseth Haug
Illustratør: Gina Gylver

Denne teksten ble først publisert i Putsj sitt fysiske magasin #1/2025 Kontroverser