TEKST: Symre Johanne Aargaard
FOTO: Lovise Tokle Rannekleiv

På ONS-konferansen tidligere i uka la MDG frem sin plan for avvikling av oljeindustrien. I ettertid har Terje Aasland vært knallhard i sin kritikk. Det kan virke som at energiministeren vår foretrekker et klassisk ONS med klimaet, fremfor faktiske forpliktelser.  

Påståelig

Klimaomstilling krever helhetlig planer, og dedikerte politikere. Aasland går hardt ut med å kritisere MDG sin plan, men glemmer at klimapolitikken til eget parti er avhengig av en vrangforestilling om at økt norsk oljeproduksjon vil føre til lavere utslipp. En påstand så absurd at man kan la seg imponere av Aaslands evne til å fremføre den uten å rødme.  

Norges olje- og gasseksport bidrar til ca 500 millioner tonn CO₂ – utslipp årlig. Oljepartiene forsøker å gjemme dette bak at vi er “renere, grønnere, og mer demokratisk”. De glemmer bare en ting; Olje og gass kan ikke være noen av delene.

Det er riktig at produksjonsutslipp på norsk olje og gass er lavere enn en del andre land, men produksjonsutslipp er likevel en svimlende liten del av utslippstotalen i forhold til forbrenningsutslippene.

Gas(s)lighting

Når olje- og gassproduksjonen i tillegg tviholder på investeringer, folk og kompetanse som sårt trengs i fornybarindustrien, gjør det saken enda verre.  

Aasland ville nok svart dette med at vi trenger olje og gass også i fremtiden, og at det er bedre at vi som har så lave produksjonsutslipp fortsetter olje- og gassproduksjonen, fremfor at andre land gjør det. Med dette putter han ordet “gas(s)” i gaslighting, både for seg selv og andre.

«Verdens siste»

Det er nemlig slik at nesten alle oljeproduserende land og selskaper bader seg i begreper som “verdens siste oljeproduserende land/selskap”. Når vi som nasjon slenger oss med på denne galskapen, er vi kun med på å legitimere en utsettelse av den grønne omstillingen.  

Når vi står i en slik verdenssituasjon som vi gjør i dag, hadde det hatt en mye større verdi for klimaet om Norge gikk foran og viste at et utslippsfritt samfunn er mulig. Vi trenger en energiminister som er villig til å ta den utfordringen. Det eneste spørsmålet er; Tør du å gå inn i et forhold med klimaet som krever ekte forpliktelser, Aasland? 

Forøvrig