En bokstavelig talt grønn teknologi som er langt eldre enn CCS. Eldre enn klimakrisa. Ja, til og med eldre enn menneskeheten! «Teknologien» jeg snakker om er planter.  

Det er spesielt én plante jeg vil fortelle om. En plante som dessverre er forbudt her i Norge: hamp. En nær slektning av hasjplanta. 

Bærekraftig tekstilproduksjon 

Hamp har lenge vært brukt til tekstilproduksjon. Teksturen minner om lin, og det er lang tradisjon for å bruke det i klær. Om vi skal gjøre klesindustrien grønnere, kan hamp være en del av løsninga, da planta krever opptil 60% mindre vann enn bomull¹. I tillegg har hamp et sterkt naturlig forsvar mot sykdom og skadedyr, så det er nesten ikke behov for sprøytemidler. Hamp er dessuten nedbrytbar og kan potensielt bidra til å minimere syntetiske fibre og mikroplast. 

Industriell hamp, ikke hasj 

Det er viktig å nevne at industriell hamp ikke er sterkt nok til at man kan ruse seg. Selv om den er nært beslekta hasjplanta, er innholdet av THC simpelthen for lavt. Denne planten finnes det nemlig to hovedgrupper av: den éne kalles cannabis og avles frem som et narkotisk stoff. Denne typen derimot: Industriell hampproduksjon kan produsere alt fra tauverk, seil, tepper og presenninger. Når man ser på alle de positive sidene og bruksområdene til hamp, er det urimelig at forbudet mot hasj også dekker denne ufarlige og viktige planta. 

Betong som karbonlager? 

Hamp har også en annen kul egenskap. Den kan nemlig brukes til å lage «hempcrete»: En slags betong som bindes sammen av hamp. Vanlig betong er en kilde til store utslipp i byggebransjen, men «hempcrete» gjør faktisk det motsatte. Selv om produksjonen fortsatt slipper ut CO2 som annen betong, kan «hempcrete» over tid faktisk fange og lagre mer karbon enn den slipper ut². Det fungerer dessuten isolerende og som en fuktregulator, som jo er kanonbra i bygg og hus. 

Hamp er dritfett. Men den er kun en dråpe i et hav av planter som kan hjelpe oss med å skape et lavutslippssamfunn. Når vi skal inn i en grønnere fremtid er det ekstra viktig at vi ikke glemmer «teknologien» fra en grønnere fortid. 

Denne teksten ble først publisert i det fysiske PUTSJ-magasinet om teknologi. Visste du at 200,-/årlig bidrar til å 1) støtte Natur og Ungdom, og 2) få PUTSJ i posten? Les mer om medlemskap her

Har du lyst til å skrive eller tegne for oss? Vi hjelper deg med tilbakemeldinger underveis! Ta kontakt med ylvab@nu.no