Hvordan Norge kan bruke sin rikdom til beste for verden, oss selv og kommende generasjoner?
Det var spørsmålet Framtidspanelet skulle svare på. 56 vanlige mennesker fra hele landet – lærere, elever, sykepleiere, næringslivsledere, pensjonister og småbarnsforeldre – møttes gjennom våren 2025 for å diskutere hva slags Norge vi vil være – og hva slags framtid vi vil gi videre til barna båre.
I motsetning til Folkepanelet om bærekraftig forbruk, som ble opprettet av regjeringen, var det denne gangen organisasjoner som tok initiativet. Oppdragsgiverne var Caritas Norge, Framtiden i våre hender, Langsikt, WWF, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner).
Fra januar til mai lærte deltakerne om økonomi, klima, ulikhet og demokrati – men mest av alt lærte de av hverandre.
«Vi er ikke politikere, vi er ikke på valg. Men vi er innbyggere og medeiere i Norges rikdom,» sa Tom Erik Hovde (53) fra Lillehammer. «Derfor kan vi peke på hva som virkelig betyr noe på lang sikt.»
Demokrati i praksis
Framtidspanelet er et eksempel på demokrati i praksis – der folk faktisk får delta i politikkutvikling.
De 56 deltakerne representerte et tverrsnitt av befolkningen og brukte måneder på å sette seg inn i kunnskap og dilemmaer. Til slutt kom de fram til 19 anbefalinger om hvordan Norge kan forvalte sin rikdom på en mer rettferdig, solidarisk og bærekraftig måte.
Panelet la fram anbefalingene sine på Stortinget 13. mai 2025. Blant forslagene var:
#2: Sett av en fast prosentandel av Oljefondet til bærekraftige investeringer i utviklingsland, selv om det betyr lavere avkastning.
#4: Øk investeringene i fornybar energi til minst 2 % av fondet.
#5: Bruk folkepaneler oftere – som en fast del av Stortingets beslutningsprosesser.
#7: Opprett et Framtidsombud som ivaretar interessene til kommende generasjoner.
Et oppgjør med kortsiktigheten
Framtidspanelet var tydelig på at Norge må tenke mer langsiktig. Vi er et rikt land, men rikdommen forplikter. Den må brukes til å bygge en tryggere, grønnere og mer rettferdig verden.
“Oljepengene bør bidra til å gjøre verden bedre, ikke bare Norge rikere”, sa Jonas Krogh (31) fra Fredrikstad.
Vi kan bidra til å redusere fattigdom, utvikle grønn energi, hindre konflikter og styrke demokratier.
Anbefalingene viser et ønske om solidaritet på tvers av tid og rom – mellom generasjoner og mellom land. Norge bør, ifølge panelet, gå foran og vise at bærekraft, rettferdighet og demokrati ikke er luksus – det er framtidens grunnmur.
Når folk møtes, skjer det noe
Mange av deltakerne beskriver prosessen som noe av det mest meningsfulle de har vært med på. Flere endret mening underveis.
«Jeg ble overrasket over hvor mye bedre forslagene ble når de møtte ulike perspektiver,» sa Asa Minakova (18) fra Bærum. «Vi diskuterte, kranglet og lærte – og fant faktisk løsninger vi alle kunne stå bak.»
Norge gjør det bra på demokratiskåringer i verden, men det betyr ikke at vi ikke kan utvikle oss. Framtidspanelet har anbefalt at Norge øker sin bruk av folkepaneler og satser enda mer på samfunnsforståelse i skolen.
«Vi må ikke bli late,» sa Asa Minakova.
«Demokratiet må pleies og fornyes – hele tida.»
Vanlige folk vil at Norge tar mer ansvar
Oppdragsgiverne – de sju organisasjonene bak – har ikke bare takket for rapporten, men også begynt å handle. Siden mai har de arrangert seminarer, deltatt i høringer på Stortinget, fremmet saker i media, delt anbefalingene i sosiale medier og tatt dem opp i politiske prosesser. Flere av forslagene blir nå brukt aktivt i organisasjonenes arbeid – blant annet anbefalingene om Framtidsombud, bærekraftige investeringer og styrking av demokratiet.
– Dette arbeidet står i kontrast til en tid preget av kortsiktighet og individualisme, sa Jakob Øvensen Anderaa, styreleder i LNU, da anbefalingene ble overlevert.
Framtidspanelet viser at vanlige folk vil at Norge tar ansvar – og at de kan gi balanserte og gjennomførbare råd når de får tid og kunnskap.
De nitten anbefalingene Framtidspanelet la fram er sortert under fem hovedtemaer i rapporten:
- Oljefondet – folkets fond, felles ansvar
-Nye retningslinjer, sterkere etisk rammeverk og investeringer som gir varig nytte.
- Demokrati, tillit og kritisk tenkning
-Framtidsombud, mer samfunnsforståelse i skolen og økt bruk av folkepaneler.
- Solidaritet og globalt ansvar
-Investeringer i helse, utdanning og klima – og sterkere internasjonale partnerskap.
- Bærekraftig utvikling
-Økt støtte til fornybar energi, grønn innovasjon og redusert forbruk.
- Et sterkere Norge
-Satsing på infrastruktur, teknologi, beredskap og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
Skrevet av Mette Øinæs Habberstad
(Denne artikkelen ble først publisert i PUTSJ #3/2025 Bak lukka dører)
