Klimaendringene rammer oss ulikt. Noen land er bedre rustet enn andre til å håndtere konsekvensene. Mens vi i det globale nord har ressurser til å møte utfordringene som kommer av menneskeskapte klimaendringer, betaler folk i det globale sør en skyhøy pris. 

Jeg er opprinnelig fra Sør-Sudan, et land som opplever klimaendringer i en rekordfart. Hetebølger, tørke og matmangel gjør landet stadig mer ubeboelig. De endringene som skjer, er i ferd med å føre til at historie og kultur forsvinner for godt. Selv om jeg ønsker å leve mer klimavennlig, setter jeg uansett et markant økologisk fotavtrykk som en norsk borger. Min velstand skjer på bekostning av andre – inkludert min egen familie i Sør-Sudan. Det føles som jeg svikter dem hver eneste dag. 

Det å leve bærekraftig i en norsk kontekst er å spise lokalt, og gjerne vegetarisk kosthold. Å konsumere på denne måten er for så vidt bra, men måten vi spiser uten tanke på sesong eller bærekraft, er en luksus vi tar for gitt. Lokalbutikken har alle varene tilgjengelig hele året, uten at vi trenger å tilpasse oss ut ifra sesong. 

Måten vi produserer varer og forbruker, gjør at vi er med på å sette ulike økologiske fotavtrykk. Den norske kulturen består av ukritisk overkonsum. Mellom 1. og 18. januar har en gjennomsnittlig nordmann sluppet ut mer CO₂ enn det en sør-sudaner gjør på et helt år. Vi er dypt integrert inn i et system som ikke er bærekraftig. 

Sør-Sudansk tradisjon bærer på preg av bærekraft, i form av stor respekt for naturen. Det er mer som ligger bak et måltid når det er selvdyrket. Særlig når det er stor usikkerhet rundt det neste. Avhengigheten av matbistand vokser seg stadig større. Tre fjerdedeler av befolkningen er avhengig av dette. Hvordan det globale matsystemet fungerer i dag er derfor urettferdig. 

Det bør sies at det er lite et enkeltmenneske kan få til når det er strukturelle problemer. Jeg mener at vi har et betydelig ansvar her i Norge, vi må endre klimapolitikken vår. Vi trenger bedre støtteordninger for flere bærekraftige alternativer, som ikke fører til en skjevfordeling i matsystemet. 

Våre valg har globale konsekvenser. Det er på tide at vi tar ansvaret på alvor og handler nå, før det er for sent. Klimaendringene er ikke bare et spørsmål om miljø, det er et spørsmål om rettferdighet. 

Skribent: Araba Bullen
Illustrasjon: Oda Haflan

Denne teksten ble først publisert i det fysiske magasinet Putsj #1/2025 Kontroverser