“Verden står overfor en global klimakrise. Ifølge FNs klimapanel vil verden varmes opp over fire grader dersom vi ikke endrer kurs. Samtidig varsler FNs naturpanel at vi er i en minst like alvorlig naturkrise: 1 million arter er i fare for å bli utryddet, og hovedårsakene er arealbruk, overutnyttelse av naturressurser og klimaendringer. Skal vi unngå en menneskelig og økologisk katastrofe, må begge disse utfordringene løses samtidig.”  Slik lød de første setningene i uttalelsen som vi vedtok på landsmøtet i 2020. Dette skjedde dagen etter en opphetet og lang debatt, som handlet om vi som partipolitisk uavhengig organisasjon skal mene noe om “dagens økonomiske system”. Hva er dagens system? Og når blir det for kommunist å snakke om “system”? Er det mer konkret å snakke om grønn vekst? 

Mer penger, mer utslipp

Gjennom verdens økonomiske historie har bruttonasjonalprodukt (BNP) alltid sammenfalt med økt belastning på miljøet. Jo rikere et land er, jo mer forurenser det. Det eneste året verdens klimagassutslipp har gått ned de siste 30 årene, er i 2008. Da var verden i en finanskrise. Noen vil hevde at det er mulig å separere størrelsen på økonomien og belastningen på miljøet – en såkalt dekobling. Dette kan gjøres ved å for eksempel bytte ut fossilbiler med elbiler, og ved å bruke vind, vann eller solkraft i stedet for kull på strømnettet. Dette er gode tiltak som Natur og Ungdom støtter helhjertet, men ingen produksjonsformer kommer uten miljøbelastning. Elektrifiseringen av samfunnet vil for eksempel kreve store mengder mineraler som kobber, og produksjonen av disse er en byrde på miljøet og menneskene rundt. Dette er grunnen til at FNs naturpanel i vår konkluderte med at grønn vekst ikke var noen tilstrekkelig løsning på den pågående naturkrisen. Uttalelsen peker på at rike land som Norge må erkjenne at de har mer enn nok materiell velstand, og at denne velstanden setter naturen, fremtidige generasjoner og mindre økonomisk utviklede land i fare. “Vi kan ikke bare bytte ut eller effektivisere forbruket, vi må også redusere. Samtidig viser flere studier at økt materiell rikdom (i overutviklede land) ikke øker livskvaliteten”, lyder første del av uttalelsen.

 Hva betyr grønn vekst, og hvem mener noe om det? 

FNs naturpanel mener at grønn vekst ikke er oppnåelig, og at vi heller må få ned levestandard. De er på alle måter partipolitisk uavhengige. Dermed kan vi rettferdiggjøre at NU har et standpunkt på det samme, kontroversielle temaet. Dette er en debatt i miljøbevegelsen. Organisasjoner som Spire er svært kritiske til grønn vekst, mens stiftelsen Zero lever for konseptet og jubler over hver eneste elbil som produseres. Så hvorfor skal NU mene noe om grønn vekst? Jo, fordi denne erkjennelsen kan føre til politikk som er realistisk. Vi kan ikke utvinne hver eneste gruve, som for eksempel den ved Repparfjord. Vi må gjenbruke og reparere mer, og bruke mindre. Samtidig må vi finne nye måter å produsere energi på, og andre måter å tjene penger på. For til tross for at vi mener at grønn vekst ikke er mulig, så må vi fortsatt bruke noe energi og tjene noe penger. Så hvordan mener NU at vi skal gjøre det? Hva er vitsen med å vedta at vi er kritiske til grønn vekst?

En grobunn for god og effektiv miljøpolitikk

En ny rapport fra Naturvernforbundet viser at Norge kan bli fossilfritt innen 2040, uten en massiv nedbygging av norsk natur. Dette skal skje ved å satse på energieffektivisering og reduksjon i forbruk, transport og oljeproduksjon. Vi må altså redusere transportbehovet, ikke bare elektrifisere bilparken. I tillegg må vi flytte skatter og avgifter fra arbeid til bruk av naturressurser. Det skal bli vanskeligere å forurense, og enklere å ta miljøvennlige valg. Hvis norske myndigheter anerkjenner at vekst ikke er et mål i seg selv, og tar i bruk midlene Naturvernforbundets rapport skisserer, kan Norge bli fossilfritt i løpet av tjue år.

På landsmøtet til Natur og Ungdom i Fredrikstad.

En god tanke som dessverre ikke er realistisk

Natur og Ungdom mener ikke at grønn vekst er dumt – tvert imot. Dersom det hadde vært mulig med grønn vekst hadde vi vært sjeleglade. Det vi sier er at det ikke er realistisk. Vi tror ikke på at julenissen skal redde klimaet heller. Naturvernforbundet har samlet sammen masse forskning og fakta som viser hvordan vi ved å energieffektivisere, altså bruke energi mer effektivt, og ved å redusere forbruket, så kan vi bli fossilfrie uten å bygge vindmøller over alt. Det er ganske fantastisk! 

Natur og Ungdom har utarbeidet noen krav ut ifra dette:

• At Perspektivmeldingen 2020 ikke legger opp til fremtidig økonomisk vekst
• At samferdselspolitikken fremmer nedgang i det totale transportbehovet og kollektive løsninger, gjennom streng arealplanlegging og fokus på kollektivtransport.
• At skatter og avgifter flyttes fra arbeid til bruk av våre felles naturressurser som mineraler og energi.
• At Norge ikke tillater ødeleggelse av naturen til fordel for økonomisk vekst, gjennom for eksempel gruvedumping eller mineralvirksomhet på havbunnen.
• At Norge tar ut produktivitetsvekst gjennom kortere arbeidstid heller enn økt kjøpekraft, og innfører sekstimersdag på norske arbeidsplasser.
• At Norge fjerner mva. fra reparasjoner og utleie.
• At Norge forbyr reklame for svært miljøskadelige produkter som fossil energi og fly.

 I tillegg til dette vil vi jo ha mindre gruvedrift på områder som ødelegger for tradisjonelle næringer, som ved Repparfjord. Men hvor skal vi få kobber fra da? Jo, vi skal bruke mindre kobber, og bruke mer kobber om igjen. Vi vil også avvikle oljenæringen, og tjene penger på å eksportere ren strøm til andre land. Hvordan kan vi mene alt dette? Jo, fordi vi anerkjenner at grønn vekst ikke er realistisk. Dermed kan vi heller legge opp til en politikk som redder klimaet effektivt!

Deltakerne på årets landsmøte.