Vi i Putsj-redaksjonen fikk komme og se utstillingen, som gjennom tusenvis av små sting forteller en mye større historie. Når vi så var så heldige å få snakke med kunstneren bak bildene, var det første vi måtte spørre om: 

Hvorfor har du valgt akkurat broderi? 

“Jeg har prøvd å jobbe med ulike materialer, akvarell, oljemaling, grafikk, trykk, tekstil, men jeg fikk ikke fram disse bildene jeg hadde i meg. Helt fram til jeg sto med et garn og tenkte: ‘YES! Nå har jeg funnet mitt vis å få fram disse bildene. Jeg skal brodere’.” 

Britta forteller at det også er hennes samiske kultur som har gjort at hun har valgt broderi. Hun har vokst opp i en reindriftsfamilie, og sett de eldre jobbe med Duodji, altså tradisjonelt samisk håndverk. Kunstformen gjør det også mulig å tenke klimasmart på en helt annen måte enn ved bruk av maling og lerret. Gjenbruk av gammelt garn og stoff er gjengangere i Brittas kunst. 

“For vi må tenke på å spare naturressursene vi kan komme til å sløse.” 

Blant Brittas verk var det Kråkene som gjorde mest inntrykk på oss. Verket skildrer Alta-aksjonene, der kråker litt etter litt blir forvandlet til politimenn som bærer vekk altaaktivistene, de samiske aktivister og miljøvernere som på 80-tallet kjempet mot at Altaelven skulle legges i rør. Britta deltok selv under aksjonene og lagde senere bildet Kråkene som en gjenfortelling av aksjonene. I 2011 så hun seg nødt til å lage en ny, nærmest identisk, utgave av bildet da KORO ikke ville låne det ut til utstillinger i Canada og England. Britta forteller om hvor sterkt der var å skulle gjenskape opplevelsene og følelsene i verket over 30 år senere. 

“Jeg synes billedkunst er en måte å jobbe aktivistisk. Jeg fikk tak i garnet, fikk farget det, og så kom alle følelsene over meg igjen, jeg var tilbake der i 81 og kunne kjenne alle duftene. Det var en veldig merkelig opplevelse.”  

Et annet slående verk er Historja. Dette 24-meter lange bestillingsverket, er utstilt slik at man går sirkel og selv kan velge om man vil begynne på høyre eller venstre side.  

“Man skal kunne lese sirkulært, ettersom vi i samisk kulturen har sirkel som gjennomgående del i fortellinger. Når man jobber med reinnæring  går alt i sirkler, og reinen flyttes rundt med årstidene. Og  tanken min var at dette bildet skulle man kunne lese fra høyre, eller fra venstre. Akkurat som en joik, som ikke har begynnelse eller slutt.” 

I Historja møter vi store deler av den samiske historien, fra innvandringen fra Finland til Kautokeino-opprøret, men også mytologiske skikkelser som den store og slemme, men også lettlurte, Stallo og samiske gudinner ikledd røde hornluer. Disse gudinnene går igjen i flere av Brittas verk. Hun forteller at hornluene besitter veldig mye magi og stolthet, men at den, som mye annen samisk kultur, har vært undertrykket i lang tid. 

“På 1800-tallet ble den forbudt av prestene. Man fikk ikke bære den for man anså at man hadde en jævel i luen, altså i hornet. Men kvinnene som fikk påbud om å ikke få gå med den, snudde på hele luen andre veien» 

Men til tross for utstillingens enorme suksess, som den nest best besøkte utstillingen på Nasjonalmuseet siden åpningen i 2022, har ikke Brittas kunst alltid hatt en så høy status.  

«Broderi hadde ikke høy status som uttrykksform, som kunstform, da jeg startet. Jeg jobbet i motvind i 30 år»

Det hele løsnet med en utstilling på DOCUMENTA i Kassel. Da fikk publikum og kunstner-kolleger øynene opp for Brittas kunst. At folk har fått øynene opp, kan man virkelig se på antall besøkende til utstillingen Sylkvasse sting. Til nå, har den hatt 170 000 besøkende, og du kan fortsatt rekke å få den med deg før den avsluttes 25. August.