Atomkraft som den magiske løsningen på energiproblemet er et stort paradoks: hvordan kan det bidra til stabil energiforsyning når det så enkelt kan destabiliseres i en uroligere verden? Europas største atomkraftverk, Zaporizzja, er under okkupasjon av Russland og dermed ute av kommisjon. Det betyr at det ikke produserer energi – men likevel må vedlikeholdes. Det koster både penger og skaper utrygghet for hele kontinentet.
Realitetssjekk: vi lever i urolige tider
Til tross for å ikke aktivt produsere energi må atomkraftverket fortsatt være tilkoblet strøm for å aktivt nedkjøle det radioaktive avfallet. Dersom denne strømforsyningen opphører over lengre tid, kan man få en ulykke fem ganger større enn Tsjornobyl. På grunn av ustabil strømforsyning i regionen har atomkraftverket mistet tilførselen av strøm en rekke ganger allerede.
Hvordan kan atomkraft dermed kalles en «stabil energiforsyning» i en verden som stadig blir mer uforutsigbar? Atomkraftdebatten tar utgangspunkt i atomkraft i fredstid: det er en antagelse vi skal være forsiktig med å bruke. Spesielt når det gjelder noe såpass destruktivt som atomkraftverk.
Mangelen på kontroll
Man skal også legge seg på minne at i krigssoner som ved Zaporizzja har ikke det internasjonale samfunnet kunnet verne om atomkraftverket. Det ligger nå i hendene på en fiendtlig innstilt stat med høy korrupsjon, og som inntil nylig hadde terrorgrupper som ikke var kontrollert av staten (Wagner gruppen). Dersom det radioaktive avfallet og atomkraftverkets produksjonskapasitet hadde falt i feil hender, kan man fort se at ikke-statlige aktører får tilgang på destruktivt og farlig avfall og plutonium. Kjernekraft utvalgets rapport som nylig ble lagt frem peker også på behovet for sikring av alt brensel og avfall, og at risikoen for at det kan komme på avveie og brukes for å utvikle atomvåpen, er reell.
Forkjempere av atomkraft argumenterer ofte for at atomkraftverkene er tryggere nå enn før. Det kan godt stemme. Men hva med alt som skjer rundt atomkraftverket? Er verden blitt tryggere de siste tiårene? Et «trygt» atomkraftverk er ikke trygt for oss dersom det er kontrollert av fiendtlige krefter.
Skal vi gjøre oss mer sårbare?
Jeg undrer meg dermed over Senterpartiets og Fremskrittspartiets ønske om å bygge et atomkraftverk i Finnmark på grensa til Russland. Spesielt med argumentet at dette vil bidra til en stabil strømforsyning fremover. Ved å sentralisere og konsentrere strømforsyningen vår gjør vi oss utrolig sårbare dersom situasjonen i nord skulle eskalere. I verdensbildet som utvikler seg, ser vi at energi = makt. Vi ser også i Ukraina at energiprodusenter og kraftlinjer er angrepsmål, for å utmanøvrere og paralysere lokalsamfunnet.
Argumentet at atomkraft er arealeffektivt stemmer nokså bra; atomkraft produserer mye energi på relativt liten plass. Men vil vi virkelig gjøre landets energiforsyning såpass sårbart? Fremtiden ligger i lokalprodusert og en mangfoldig blanding av fornybare energikilder, ikke en «quick fix» som kan sette energisikkerheten vår på spill de neste årene. Jeg stiller meg dermed kritisk til å bygge opp en sentral del av den nasjonale energiproduksjonen og systemet på grensen til et land som har erklært oss «uvennlig».
TEKST
Gaute Tollan
ILLUSTRASJON
Timotej Skultety
Denne teksten ble først publisert i det fysiske PUTSJ-magasinet om teknologi. Visste du at 200,-/årlig bidrar til å 1) støtte Natur og Ungdom, og 2) få PUTSJ i posten? Les mer om medlemskap her.
