Slik fungerer ikke dagens teknologi. Ikke under kapitalismen. 

Tenk på bilen. Før bilen tok det en time å gå fem kilometer til gården. Med bil tok det fem minutter å kjøre. Fikk vi 55 minutter mer fritid? Nei. Byene vokste. Avstandene ble lengre. Nå bruker vi igjen én time. Denne gangen på å kjøre 50 kilometer til jobb. Den besparte tiden ble brukt på mer fart og mer avstand, og mer arbeid. 

Digital teknologi følger samme mønster. E-post, apper og KI gjør oss raskere. Men kravene øker. Vi svarer på meldinger mens vi spiser. Vi jobber mer, ikke mindre. En ny studie fra Harvard Business Review¹ viser at KI ikke reduserer arbeid. Den intensiverer det. Når vi blir mer effektive, forventes det at vi leverer mer. 

Teknologien stopper heller ikke når vi har fri. Algoritmer følger oss videre. De bestemmer hva vi ser, hva vi klikker på, og hvor lenge vi blir. Målet er ikke at vi skal ha det bra. Målet er at vi skal bli værende. Litt til. Litt lengre. 

I Norge merker mange dette. Vi betaler med mobilen, bestiller med apper og har alt samlet på én skjerm. Likevel øker stress og press blant unge. Mange føler at de alltid må være på. Effektivitet gir ikke ro. Den gir tempo. 

Dette handler ikke om menneskelig natur. Det handler om økonomi. Dagens teknologi utvikles i et system som må vokse. Målet er ikke mer fritid. Målet er mer profitt. Tiden vi sparer, skal fylles med noe nytt. Mer jobb. Mer skrolling. Mer forbruk.  

I et annet system kunne effektiv teknologi betydd kortere arbeidsdag. Seks timer. Fire timer. Mer tid med venner. Mer tid som ikke handler om penger. Men i en økonomi som alltid må vokse, skjer ikke det. Den frigjorte tiden blir spist opp. Av mer jobb. Av mer forbruk. Av mer skjerm. Vi skroller. Vi produserer. Vi legger igjen data. Alt blir til økonomisk aktivitet. 

Teknologi brukes ikke for å gi oss fri. Den brukes for å skape mer verdi. For noen få. 

Neste gang noen sier at teknologi gjør livet enklere, still et spørsmål: Enklere for hvem? Og hvem tjener på at alt går fortere? 

Denne teksten ble først publisert i det fysiske PUTSJ-magasinet om teknologi. Visste du at 200,-/årlig bidrar til å 1) støtte Natur og Ungdom, og 2) få PUTSJ i posten? Les mer om medlemskap her