PFAS er en forkortelse for en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier, også kalt evighetskjemikalier fordi de nærmest er umulige å bryte ned naturlig. Etter å ha lest meg litt opp på hvilke ting jeg omgir meg med som inneholder PFAS ble jeg svært bekymret. Listen inneholder bl.a. stekepanner med non-stick belegg, matemballasje, kosmetikk, regntøy – spesielt gore-tex, og brannskum.
EU og Norge har forbudt en rekke av de stoffene som faller i kategorien PFAS, men noen evighetskjemikalier er fremdeles å finne i en rekke produkter. Produkter som ble produsert før reguleringene kom på plass i 2008: f.eks gamle rullegardiner, gamle regnjakker, stekepanner kjøpt på loppemarked og matbokser fra barnehagen kan inneholde PFAS.
– Politikerne tenker fire år om gangen, men hvorfor har vi ikke en plan for dette som tenker tretti år frem i tid?
Dette sier Linda Hanssen, som forsker på polyfluorerte stoffer ved NILU miljøforskningssenter. Hun synes reguleringene som har blitt implementert er et viktig skritt i riktig retning, og stoler på at myndighetene lytter til forskning og iverksetter tiltak for å beskytte oss. Likevel etterspør hun langsiktige planer og større bevissthet fra politisk hold rundt eksponering av kjemikalier.
Hun påpeker at de største utslippene av PFAS skjer rundt produksjonsanlegg av produkter som inneholder slike stoffer, og at vi dermed er heldig i Norge hvor ingen slik produksjon foregår. Likevel, må vi arbeide for bedre reguleringer for å skåne både oss mennesker og naturen rundt oss.
– Verden er global, og vi har målestasjoner der vi ser at miljøgifter fra andre land eksporteres gjennom luft og vann, og da havner det i næringskjeden og dermed i oss, sier Hanssen, og understreker samtidig viktigheten av å ha naturen i mente når vi forholder oss til bruken av disse kjemikaliene. – Det er vår feil at kjemikaliene er ute i naturen, vi må ta ansvaret og sørge for at dyr og naturen ikke eksponeres for dem.
Alt av PFAS vi har produsert siden 40-tallet er her i naturen rundt oss, med mindre det har blitt brent, forteller Hanssen og forklarer at produktene må brennes ved høye temperaturer for at stoffene skal brytes ned.
Hanssen hevder videre at forbruket i Norge er for stort til at vi klarer å ta vare på naturen på en fornuftig måte, og tror bevisstgjøring rundt for eksempel kjemikalieeksponering kan hjelpe oss å se kompleksiteten som ligger i systemene rundt oss. Hun tror det ville hjulpet om vi så bakover i tid, og produserte varer som var ment å overleve tidens tann.
Vi har mistet mye kunnskap på veien, i streben etter å få ting enklere og mer holdbart.
Som miljøforsker er Hanssen bevisst på hva hun velger å spise og omringe seg med, men anerkjenner at dette er et privilegium og ikke realiteten for de fleste. På spørsmål om hun prøver å begrense eksponering til slike stoffer i hverdagen svarer hun:
– Som miljøgiftforsker tar jeg bevisste valg. Men det kan være vanskelig for vanlige folk å se kompleksiteten. Hun legger til at politikerne burde bidra til opplysning rundt disse temaene, og implementere insentiver som gjør det enklere å velge de produktene som er bra for oss. For studenter og andre med dårlig økonomi er det vanskelig å finne de reneste produktene.
Hanssen har for eksempel gått over til å bruke stekepanner i karbonstål i stedet for teflonbelegg, men sier den er dyr og derfor ikke noe alle kan ta seg råd til. Heldigvis for alle oss med teflonpanner og stram økonomi er mengden PFAS man får i seg ved å bruke slike panner minima. Ifølge Hanssen ville hun ikke kjøpt dem selv, i alle fall ikke brukt. Hun mener bevisstgjøringen og tilretteleggingen for å unngå at folk blir nødt til å bruke slike produkter må komme fra alle hold, også politisk.
Vi må tenke på alle sammen, ikke bare dem som har råd til å ta bevisste valg, og her må myndighetene komme på banen.
Det virker som om det er umulig å hindre all eksponering for PFAS, da både nedbør, husstøv og mat inneholder spor av disse stoffene. Likevel er det ting vi kan gjøre for å begrense eksponeringen: Kjøpe norske produkter, fordi regelverket for kjemikalier i Norge er strengt og blir stadig strengere, og velge Svanemerkede produkter, da disse skal være rene.
– Dersom man har et vegetabilsk kosthold får man mindre miljøgifter i seg.
–Hva du omgir deg med er viktig, og ting du har hjemme kan inneholde miljøgifter, sier Hanssen og forklarer at å støvsuge jevnlig minsker eksponering, da det ofte havner små kjemikaliepartikler fra tingene våre i støvet rundt oss. Hanssen tror at å stole på myndighetene er viktig, og jobber med å hjelpe dem å ta valg for å finne ut hvilke stoffer og produkter som burde forbys.
Som enkeltpersoner er det ikke stort vi kan gjøre når eksponeringen av PFAS avhenger av reguleringer fra myndighetene, annet enn å stole på at de implementeres fortløpende for å minske eksponeringen vår til evighetskjemikaliene menneskeheten har produsert. Du kan spise norsk, i hovedsak vegetabilsk, og unngå gamle plastprodukter for å minske eksponeringen, men til syvende og sist ligger ansvaret hos de folkevalgte med myndighet til å bestemme hva vi omgir oss med, og hva som burde forbys.
Skrevet av Laura Vaagland.
(Først publisert i PUTSJ #3/2026 Bak lukka dører)
