TEKST: Anastasiia Myrvoll
FOTO: Martin Lerberg Fossum

Andreas, hvordan bør vi som unge begynne hvis vi ønsker å engasjere oss i politisk påvirkning? 

Jeg tror det er mye lettere enn det mange tror. Det krever litt jobb, og det krever at man tenker gjennom hva man mener, og hvorfor man mener det man gjør. Det krever at man setter seg inn i hva ulike organisasjoner eller ulike partier mener og driver på med. En god venn av meg valgte å lese alle partiprogrammene for å finne ut hvem han var mest enig i, og så meldte han seg inn i partiet han var mest enig i, og det var Arbeiderpartiet. Det er en ganske stor jobb som kan virke lang og krevende.

«I Norge, med 5,5 millioner mennesker, er veien til å treffe en politiker eller få til en meningsfull endring mye kortere enn mange tror.»

En enklere måte å komme i gang på, er å tenke over hvilke saker som virkelig betyr noe for deg. Deretter kan du oppsøke organisasjoner som jobber med disse konkrete sakene. Dette gir deg en direkte vei inn i samfunnslivet og gir deg muligheten til å være med på å påvirke det du bryr deg om.

Jeg tror jo at de som blir flinke politikere, ikke driver med politikk bare fordi at de skal gjøre det til en karriere eller jobb. De gjør det fordi at de ønsker å være med å påvirke samfunnet vi lever i. Store spørsmål som nullutslipp eller rettferdig fordeling kan virke overveldende, og det er kanskje litt feil sted å starte. Jeg tror vi må starte mer konkret, slik at folk kan se at de kan være med og påvirke i samfunnet sitt hvis de ønsker det.

«Ved å demonstrere for unge hvordan aktive valg i kommunestyret eller Stortinget bidrar til reell forandring, kan vi gi dem innsikt i hvordan deres engasjement kan gjøre en forskjell. Det tror jeg er en god måte å få folk med. » 

Mange sier de ikke bryr seg om politikk, og at politikk ikke er så viktig fordi at politikere bare bestemmer, men når man begynner å få folk til å tenke litt over hva politikk er, så innser veldig mange at politikk påvirker en enormt stor del av livet deres, enten de liker politikk eller ikke. Da bør de også være med og mene noe om det. Det er derfor essensielt å vise unge mennesker konkrete måter de kan engasjere seg og påvirke ulike store eller små samfunnsspørsmål. Det tror jeg er en nøkkel til å få folk med.  

Viktigheten av unges engasjement

Hvor viktig er det at elever og studenter engasjerer seg i arbeidet med politisk påvirkning? 

Det er først og fremst avgjørende for unge, fordi det er de som vil leve lengst med konsekvensene av de beslutningene vi tar i dag. Så hvis vi ikke har med de unge til å være med å forme samfunnsutviklingen, er det ganske sikkert at samfunnet i fremtiden ikke kommer til å reflektere det unge faktisk ønsker seg. Et samfunn uten unges stemmer blir fort et sted med mindre oppslutning, legitimitet og tillit blant folk, og det er et dårlig samfunn å leve i.

“Unge må være med å påvirke, både fordi det er viktig for deres fremtid og fordi det er deres samfunn. Derfor har vi som er voksne politikere et stort ansvar i å tilrettelegge for unges medvirkning og lytte til deres innspill.» 

Hvilke tips har du til ungdom som vil lære mer om naturen, miljøet og klimaet? 

Det er lett å bli apatisk av nyhetene man leser i nyhetsbildet. Man ser hver eneste sommer at det blir mer og mer ekstremt vær, og at utslippsreduksjon ikke går raskt nok. Sånne nyheter kan være viktige som informasjonskilde, men jeg vil anbefale å lese mindre av dette og heller mer om hva som faktisk kan bli gjennomført. For eksempel, lager Miljødirektoratet en tiltaksanalyse hvor de hvert eneste år anbefaler hvilke tiltak man kan sette i verk for å kutte utslippene raskere. Det er kjempebra.

Det kan være litt tungt noen ganger, men hvis man klarer å motivere seg litt i starten, er det mye interessant der. Vi lager en «grønn bok» hvert år som sier noe om regjeringens plan for å kutte klimagassutslipp. Den synes jeg er veldig god. Jeg synes i tillegg at mange av ungdomspartiene og ungdomsorganisasjonene har veldig mye bra både kunnskap og forslag til tiltak som man kan gjennomføre for å være med å omstille samfunnet vårt i årene framover.  

Apati og engasjement

Hva forventer du som vår klima- og miljøminister fra et ungt engasjert samfunn? 

«Jeg forventer at ungdommene er tydelige på hvordan de vil ha det og at de snakker om krav og forventinger de har til oss voksne politikere. Det er fordi meninger har verdi når man er tydelig på hva man vil og mener. Det er viktig at ungdommer bruker stemmen sin.»

Jeg er opptatt av at enda flere ungdommer skal mene noe, delta og engasjere seg. Det er ikke ungdommens sin feil at de ikke er så aktiv som man kunne ønske. Det tror jeg er mer vår feil som ikke tilrettelegge godt nok for det, så dette er et ansvar vi har, og det er et ansvar vi prøver å ta på alvor. 

Jeg er stolt over at rundt 50 barn og unge deltok på klimatoppmøtet i Dubai i fjor. 10 av de var fra Norge. Så kan du si, det burde egentlig vært mye mer enn 10, men det betyr at 1/5 del av barn og unge i verden som deltok aktivt på klimatoppmøtet, kom fra Norge.  Vi skal være stolt over at vi er flinke til å involvere barn og unge, men vi har også et potensial for å bli enda bedre.  

Mange unge sliter i dag med klimaangst. Hvordan mener du vi finner en god balansegang i å kommunisere alvorlighetsgraden av klimaendringene og samtidig forhindre at folk gir opp?  

Det første er at vi må forberede oss på hva man kommer til å lese i nyhetsbildet i årene framover. På grunn av historiske utslipp, selv i en verden der vi klarer å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen, kommer vi til å se at klimaet endrer seg framover og at været kommer til å være mer ekstremt. Det er ingen vei utenom. En del klimaendringer kommer til å skje som følge av historiske utslipp, enten vi liker det eller ikke. Det må vi rigge oss for, og vi må tydelig kommunisere hvordan vi skal tilpasse samfunnet vårt til det, slik at vi klarer å håndtere klimaendringene på en god måte.  

Den andre delen handler om å vise at vi kan påvirke hvor store klimaendringene blir utover det som allerede er bestemt av historiske utslipp. Det er vi som bestemmer, for hvis vi gjennomfører de tiltakene som skal til i dag, så kan vi klare å håndtere dette på en god måte og sørge for at vi lever i et samfunn som er godt, fint og trygt.

“Men det krever handling. Da har vi to valg – enten kan vi bli apatiske og tenke at det ikke nytter, eller vi kan ta grep og arbeide for en forandring. Jeg velger det siste, og det håper jeg mange unge også gjør. ” 

«Det går tregt, men riktig vei»

Verden går i riktig retning, selv om det ikke går raskt nok. Hvis du ser på hvor verden var på vei før Parisavtalen kom på plass i 2015 og hvor verden er på vei nå, bare 10 år senere, er vi på et mye bedre sted, men fortsatt langt unna målene vi satte oss. Men verden har beveget seg langt i riktig retning, og det betyr at handlingene og alt arbeidet som har blitt gjort de siste 9 årene faktisk har nyttet. Det må inspirere oss til enda mer handling i årene framover, slik at vi klarer å nå de målene vi har satt for oss.  

I en verden der klimaendringene stadig blir mer påtrengende, er det avgjørende at vi ikke mister motet. Ungdom har en kraftfull stemme som kan drive frem de nødvendige endringene. Ved å engasjere seg aktivt, søke kunnskap og delta i politiske prosesser, kan vi sammen bygge en bærekraftig fremtid. Nå, mer enn noen gang, er det viktig at vi tar grep og jobber for en grønnere og mer rettferdig verden.

TEKST: Anastasiia Myrvoll,  miljøaktivist og medlem i klimautvalget i KFUK-KFUM Global.

PS: Fredag 30. august skal flere norske byer ta til gatene i klimamarsj: Grasrota for rettferdig klimahandling. Vi sees der!