Vi prøver å forstå høyrepopulismens framvekst i vestlige land. Kanskje vi overser et minst like viktig perspektiv: Spørsmålet er ikke hva de gjør, men hva vi gjør. Hvilke politiske strategier bruker høyreradikale krefter, og hvordan bør miljørørsla svare på dem? 

Uskyldig overdrivelse 

Carl I. Hagen lærte tidlig at “skal du få oppmerksomhet, så må du bruke sterke uttrykk, og du må overdrive litt.” Såpass måtte til dersom han skulle klare å fange journalistenes oppmerksomhet, utdyper han i et avsnitt av Manifest Medias podkast “FRP-KODEN”.  

Strategien til Hagen virker uskyldig satt opp mot taktikken som Trump har brukt under presidentvalgkampene i 2016 og 2024. Steve Bannon, som blant annet har jobbet med politisk strategi for Trump, har blitt sitert for å sette ord på strategien som han kaller deorientering. Ifølge Bannon er republikanernes reelle opposisjon ikke demokratene, men media. Og hvordan håndterer man best media? “The way to deal with them is to flood the zone with shit,” sier han.  

Sjokkdoktrinen 

I Naomi Klein sin bok fra 2007, The Shock Doctrine, beskriver hun hvordan frykt og kaos kan utnyttes av statsledere for å få gjennomført politikk som ellers ville blitt ansett for å være radikal. Frykt og kaos, hevder Klein, kan skape et mulighetsrom for å iverksette politiske tiltak som ellers aldri ville kommet på tale (s. 9). Hendelser som oversvømmelser, krig, kupp eller terroristangrep kan ifølge forfatteren så å si gi politikere blanke ark for ny politikk (s. 21). Mekanismen handler om at folk som er i sjokk, eller som er overveldet, ikke evner å organisere en politisk opposisjon.  

En av Trumps politiske rådgivere skal ha fortalt en journalist fra avisa The Atlantic at den enorme mengden ordre fra Trumps første dager i det hvite hus nettopp var ment til å deorientere demokratene til de grader hvor det ville bli umulig for dem å skape en sammenhengende opposisjon. Demokratene virker i øyeblikket mer resignerte enn kampparate, og langt færre har tatt til gatene eller blitt aktive i organisasjoner sammenlignet med reaksjonen på Trumps første periode som president i 2017.  

Hva gjør miljøbevegelsen? 

Poenget med å desorientere er å få oppmerksomheten til media, og å gjøre den politiske opposisjonen handlingslammet. Det er i høyreradikale aktørers interesse at deres politiske motstandere er slitne og mangler oversikt over situasjonen, for da er det vanskeligere å skape en samlet bevegelse mot dem. Derfor er det viktig at vi forstår dette knepet. 

Bernie Sanders har i etterkant av Trumps autoritære og høyrepopulistiske utspill i begynnelsen av 2025 vist handlingskraft. Samtidig som demokratene har virket handlingslammet, har han ikke ligget på latsiden. Sanders har organisert folkemøter rundt omkring i USA for å organisere en politisk opposisjon. Det Sanders gjør riktig, og det som skiller ham fra flere andre i republikanernes opposisjon, er simpelt: Han gjør noe. Han klarer å holde øynene på ballen der hvor det er lett å bli distrahert. 

Det er i høyrepopulistenes interesse at deres politiske motstandere er oppgitte, redde og resignerte. Og det er helt naturlig å føle seg slik, av og til. Derfor er det avgjørende at vi tar vare på hverandre og oss selv, så vi har energi til å handle når det gjelder. Fellesskap der vi kan organisere oss blir kanskje enda viktigere enn de har vært. De gode gamle aktivistiske metodene som å demonstrere, aksjonere og å bruke stemmen fungerer fremdeles. Passivitet og å tro at alt er tapt på forhånd, er det farligste.

Vi må huske at spørsmålet ikke er hva de gjør, men hva vi gjør. Engasjer deg der du kan, og ta del i kampen for kampen for miljø, demokrati og sterke fellesskap! 

Skribent: Freia Catana Aasdalen
Illustratør: Sondre Sjølie

Denne teksten ble først publisert i Putsj sitt fysiske magasin #1/2025 Kontroverser