Selv sier Equinor at de ikke underdriver utfordringene vi står ovenfor, men vi på Vestlandforsking gjennomførte spillet med glans ved å satse på kull og olje som eneste energikilder. 

I spillet kunne vi kompensere for alle utslipp fram til 2050 ved å anlegge to parker. Dessverre vil ikke planting av noen trær være nok til å kompensere for å fortsette vår avhengighet av olje og gass. 

Å skulle fortsette å pumpe olje i 2050 er høyrisiko gambling med livsgrunnlaget vårt. 

Ukentlig får vi nyheter om naturkatastrofer som rammer mennesker rundt om i verden, som vi vet forsterkes av klimaendringene. Spillet stopper i 2050. Verden kommer til å fortsette. Til den tid skal de som er barn i dag være en del av arbeidslivet. Vi kan ikke tillate at de unge oppmuntres til å tro at et “balansert energisystem” med fossile energikilder går sammen med et levelig klima. 

I spillet sidestilles energi, inntekter, sosial velferd og miljø som fire jevnbyrdige verdier. Til slutt får du en samlet poengsum, som summerer hvordan du har gjort det på de fire indikatorene. Problemet er bare at penger og energi ikke er en verdi i seg selv. Levende samfunn med tjenester folk ønsker, som ikke går på bekostning av framtidige liv må være målet, så får pengene og energien vi trenger for å oppnå dette tilpasses deretter. Vi kan ikke kjøpe oss ut av klimaendringene. I tillegg krever energiutbygging store areal og ressurser. Derfor må utgangspunktet være at vi sikrer nok energi, men ikke mer enn nok. 

Equinor satser tungt på sponsing av aktiviteter for barn og unge, også i Norge. Selv sier de at de vil inspirere til naturfagsglede. Balansen mellom ‘nøytrale’ fakta og selektiv historiefortelling er hårfin. Selv om «Energy Town» ikke er rettet mot norske unge, reiser det noen spørsmål som er relevante også her til lands. Markedsføringsloven forbyr reklame rettet mot barn, men hva med når formålet ikke er å selge et produkt, men å bygge opp en merkevare og fortelle en historie som skal sikre legitimitet for olje og gass langt inn i fremtiden? 

Dette handler om makt 

Equinor vet at de kan styrke sin egen posisjon i fremtiden hvis de sosialiserer barn og unge til å tenke på olje og gass som en viktig og riktig del av en rettferdig energiomstilling, og at omstillingen vanskelig kan gjennomføres med fornybar energi alene. Et slikt scenario måtte forutsatt en nedgang i etterspørsel av energi, men dette perspektivet var lite synlig i spillet. Det sies at kunnskap er makt, men her fremstår det mer som om makt er kunnskap. Kan vi som samfunn tillate at ressurssterke aktører som Equinor får definere ‘sannheter’ i samfunnet gjennom påvirkning av barn og unge? 

Bror Tandberg og Karen Moberg (forskere på Vestlandsforsking)