En gang annen hvert år spør vi et analysebyrå om de kan ringe rundt og spørre folk hva de forbinder med Framtiden i våre hender. 

Da er det én graf vi sjekker først. Det er den om moralisme. Å nei, opp fra 19 til 21 prosent fra 2022 til 2024! Man kan gå seg vill i slike tall og miste synet av både horisonten og den høyere himmelen vi jobber under. Men det er bare å innrømme. Vi er opptatt av å ikke være moralistiske. 

Så jobber vi også med en knallbra sak med masse herlig kontrovers: Mindre kjøttkonsum er det billigste og beste klimatiltaket i Norge. 
De neste ti årene er det faktisk ingenting som vil monne så mye som kjøttkutt, hvis man ser på Miljødirektoratets oversikt over klimatiltak. Spiser vi etter kostrådene, vil klimagevinsten være større enn elektrifisering av norsk sokkel. 

Kjøttskam? 

På en måte er det klimakampen i et nøtteskall. Det enkleste er å bare slutte med ting som har spunnet ut av proporsjoner. Men dette betyr også at vi fort havner på middagsbordet til folk, og vi må ta hensyn til at ikke alle er like klar for det. Som vi blir minnet på gjennom avisoverskrifter som denne, i et intervju med Norturas bærekraftsjef: «Slik mistet Cecilie kjøttskammen». 

Alle vet jo at selvpålagt skam kan være minst like effektivt som skam pålagt av andre. Derfor er vi glade for alle som slipper den. For i kjøttsaken, som i mange andre saker, er poenget vårt dette: 

Systemet er problemet. Vi har overproduksjon av kjøtt i Norge. Akkurat nå betaler bønder en avgift for å gi rabatter til dagligvarekjedene, slik at de kan selge unna overskuddskjøttet. Dårlig betalte bønder sponser altså Norges rikeste menn for at de skal tjene penger på å lokke folk inn i butikkene etter billig kjøtt. Systemet er problemet.  

Vinnersak 

Men individet står midt i det. Det er klart at hver eneste som spiser litt mindre kjøtt har noe å si. Året da kostrådsdebatten var Norges mest debatterte sak, sank kjøttkonsumet med syv prosent. 

Kontrovers og temperatur kan være nødvendig for å sette en sak på dagsorden. I jordbrukspolitikken er vi likevel avhengig av å overbevise bønder som er under et voldsomt økonomisk press. Derfor jobber vi for kompromissene, og har trua på at økt grønnsaksproduksjon kan bli en vinnersak for norske bønder.  

Hvis noen synes det er kontroversielt, tar vi gjerne en prat! 

Skribent: Anja Bakken Riise, tidligere leder i Framtiden i våre hender
Foto: Lisa Kløfta
Illustrasjon: Sine Brox Nyvold

Denne teksten ble først publisert i det fysiske magasinet Putsj #1/2025 Kontroverser