I en leilighet på Romsås i Oslo bor Eva Kittelsen med mann og to barn. Leiligheten er fargerik, og flere av møblene er kjøpt brukt eller arvet. Leiligheten bærer preg av at Eva jobber mye hjemme, og at hun har mange baller i luften. Hun har et eget kontor fylt med symaskiner, perler og ulike stoffer, og ved sofaen ligger stoffer og tråder hun bruker når hun reparerer. Eva har drevet med kreativt arbeid, som perling og sying, siden hun var liten. 

– Jeg lærte meg å sy og justere klær som tenåring. Det å drive med reparasjon som en hobby, begynte jeg med for tre og et halvt år siden, forklarer Kittelsen. 

«Det å ta seg tiden til å gjøre rolig håndarbeid på den måten kan ha en god psykologisk effekt på veldig mange. Det finnes mange studier som peker på at håndarbeid er veldig bra for mental helse. Når man i tillegg reparerer, så tror jeg det har enda større effekt på det mentale.»

Fra innkjøper hos Bik Bok til Fair & Square

At Kittelsen skulle bli brukte og ødelagte klær sin store forkjemper, var ikke alltid like sannsynlig. Hun jobbet nemlig som produktassistent og innkjøper for Bik Bok og Wow i rundt 4 år, og fast fashion var en stor del av arbeidsdagen. Det var da hun gikk ut i mammapermisjon at holdningene hennes endret seg. 

– Da jeg var i mammaperm så jeg mye på dokumentarer om klesindustrien. Jeg tok til meg all informasjonen fra dokumentarene mens jeg satt og ammet. Etterhvert bestemte jeg meg for å si opp jobben min i Bik Bok, fordi det ikke føltes rett for meg, forklarer hun.

På denne tiden begynte Kittelsen å interessere seg å reparere på en kreativ og kunstnerisk måte, samtidig som hun begynte å jobbe for Fair & Square. Ikke lenge etter møtte hun veggen og ble utbrent, og siden da har hun vært sykemeldt. I dag prøver hun å komme seg tilbake på beina.

 – Jeg bruker reparasjon som en hobby, som et pusterom og som en avkobling opp i alt mulig. Det er det av alt det jeg gjør som treffer mange, og også det jeg trives best med. Det er terapeutisk for meg, så det er nok dette jeg kommer til å jobbe mye med videre, sier hun.

Kittelsen mener at det er godt for vår mentale helse å reparere, og at hun har lært mye om hvordan hun skal ta vare på seg selv gjennom søm. 

– Det å ta seg tiden til å gjøre rolig håndarbeid på den måten kan ha en god psykologisk effekt på veldig mange. Det finnes mange studier som peker på at håndarbeid er veldig bra for mental helse. Når man i tillegg reparerer, så tror jeg det har enda større effekt på det mentale.

#synligreparasjon 

Da Kittelsen begynte å fronte synlige reparasjoner, var ikke dette utbredt i Norge. Nå, få år senere, er det flere som har latt seg inspirere, og som vil være med på å gjøre reparasjon til en naturlig del av et plaggs livssyklus. Kittelsen ønsker at reparasjon skal bli en hobby, på lik linje som strikking og sying. 

– Det som gjør at reparasjon er en fin greie, er at man ikke trenger mye materiale. Det er en billig hobby, det er enkelt og det er lett å ha det med seg rundt. Det er minst like mobilt som strikketøy, det er det som er så deilig med håndsøm, sier hun smilende.

At reparasjon kan fungere som et motsvar på bruk og kast-samfunnet, er Kittelsen tydelig på. Hun mener den type holdninger til gjenstander og klær som vi ser i dag, kan skape negative ringvirkninger, og at det også kan påvirke hvordan vi mennesker behandler hverandre og oss selv. 

– Man blir vant til raske løsninger, og til å gi opp og legge fra seg ting som ikke er som man vil, i stedet for å bearbeide det. 

Prisen opp, forbruket ned 

Siden januar har Natur og Ungdom, Tise og Framtiden i våre hender promotert “Shoppestopp 2020” – kampanjen organisasjonene sammen har utarbeidet og startet. Siden oppstarten har Kittelsen både vært med selv, og oppmuntret sine egne følgere til å gjøre det samme. Til nå har godt over 7000 personer blitt med, og sammen sparer disse menneskene planeten for over 1000 tonn med CO2. Kittelsen mener at shoppestopp kan være en sunn måte å utfordre egne vaner i en periode. 

– Det er bra med tanke på de konkrete konsekvensene av at folk kjøper mindre, men det er også en læringsprosess hvor man får utfordret seg selv. Man kan gå inn i skapet sitt og se hva man faktisk liker og hva man ikke liker. Man kan lære litt om hvorfor man kjøper det man kjøper, og hvorfor man føler man trenger det. Når man er ferdig med shoppestopp vil man vite mer om hva man burde se etter når man først er ute og handler, sier hun. 

Kittelsen ønsker at prisen på klær skal øke – både for at menneskene som produserer plaggene skal ha det bedre, men også for at klærne vi kjøper skal vare lengre. 

–  Om de som produserer klærne skulle ha bra liv, så ville klær blitt dyrere. Om bedriftene måtte veie opp for den skaden de gjør på miljøet, så måtte prisen gått opp. Da måtte også kvaliteten blitt bedre, for ingen vil kjøpe dyre klær med lav kvalitet. Om det faller på plass, vil folk kjøpe mindre. Da er det også større sjanse for at man bruker penger på å reparere, for da har man investert mer i plagget, avslutter hun.