TEKST
MARIT WORPVIK
FOTO
IDA MARIE LUND BRATLIEN
Tiden har lenge vært moden for at også festivalene i vårt langstrakte land skulle komme på banen for å redusere avfall og unødvendige utslipp. I sommer har Putsj besøkt Kadetten, Piknik i Parken og Tons of Rock. Selv om flere av disse festivalene har gjort ulike forsøk på å tenke på miljøet, er det ingen tvil om at Øyafestivalen legger lista høyest. Festivalen har som mål å være blant Europas mest bærekraftige arrangementer. Dette høres kanskje ambisiøst ut, men det er heldigvis også realistisk. De siste årene har Øyafestivalen jobbet med å kartlegge hvor de har størst utslipp, for så å finne grønnere løsninger.
Ingrid Kleiva Møller jobber som miljøsjef på Øyafestivalen. Hun mener festivaler er en mulighet til å vise frem gode, miljøvennlige løsninger, men også ny teknologi og miljøvennlig mat.
Viser hvorfor Øya får det til: Møller tok med en gruppe mennesker rundt på området og forklarte hvordan festivalen jobber med miljø.
I år har Øya fokusert på økologisk og bærekraftig mat, og de har prøvd å legge opp til at det skal være enkelt å velge bort kjøttet. Møller forteller at bodene som har servert kjøtt, også har måttet stille med vegetariske alternativer, og at festivalen satte som krav at vegetarmaten skulle være like god som maten som inneholdt kjøtt.
Vegansk mat: Nordvegan hadde flere spennende og gode plantebaserte retter. Du kunne plant annet kjøpe vegansk gulasj, vårruller og «pølse».
Leie, ikke eie
Festivalen prøver å leie så mye som mulig. Dette inkluderer alt fra datamaskiner til glassene som brukes på festivalen. Møller opplyser om at halvparten av all plast som brukes i verden i dag, brukes kun èn gang. Dette ønsker ikke festivalen å støtte. Derfor gikk de i år bort fra regnponchoer i plast, og har heller latt publikum leie regnklær og støvler gratis. Festivalen har servert mat på tallerkner lagd av hvete, og selv bestikket kunne kastes i matavfallet da det var ferdig brukt. Den største overraskelsen var likevel at Øya har gått helt vekk fra å servere drikke i engangsglass. I år betalte man 20 kroner for et glass man kunne bruke gjennom hele festivalen, og som enkelt kunne vaskes og leveres tilbake til leverandøren da festivalen var over.
Glassene kan vaskes hele 100 ganger, og når livet til flerbruksglasset er over, har det spart miljøet for store utslipp. Sammenligner man glass lagd av plast som brukes èn gang med flerbruksglasset, så ser man at flerbruksglasset kutter hele 94% av utslippene knyttet til disse glassene. Ved å bruke flerbruksglass, kutter festivalen 300 000 plastglass.
Resirkulerer i 15 ulike kategorier
Øyafestivalen har lenge samarbeidet med Natur og Ungdom, som også i år stiller med frivillige. Rundt 200 personer har holdt festivalen ren, og skilt søppelet i 15 ulike stasjoner.
Her blir ikke bare avfall resirkulert, men det blir også gjenvunnet. Materialer gis vekk til selskaper som bruker det til bygg, og ting som paraplyer blir donert til Røde Kors. Gjennom å ha et nettverk av «skrotnisser», har avfallet blitt begrenset til et minimum.
Det var tydelig at publikum var flinke til å holde det ryddig, og at de nye glassene hadde minket avfallet drastisk. Før de frivillige hadde fått kommet i gang med ryddingen på morgningen, var det ikke mye avfall å se. Dette var mildt sagt en kontrast til de andre festivalene Putsj har dekt i sommer, hvor festivalområdene druknet i plast etter at publikum hadde forlatt området.
Strøm og sykkel
Festivalen har også klart å fase ut aggregat som går på diesel. En utfordring var lenge at dette var en stor kostnad, men det tok ikke mer enn to år før pengene var spart inn igjen. Å gå over til strøm har gjort at festivalen har klart å kutte i en stor utslippspost. I år har de også brukt elbiler og sykkel i større grad, og de har også satt krav til transport for leverandørene de samarbeider med. «Godt Brød» har blant annet levert 3000 brød til festivalen, og dette har de gjort på sykkel.