Klimaendringene er urettferdige. Selv om tørke, flom og ekstremvær rammer hele jorden, er det fortsatt de med færrest ressurser som rammes hardest. Klimaendringene handler også om kjønn. Flertallet av verdens fattige er kvinner, og kvinner glemmes ofte i klimatiltak. Det er umulig å arbeide med klima uten å også arbeide med likestilling, eller å arbeide med likestilling uten å ta inn klimaspørsmålet. 

Hva er sammenhengen?

Globalt sett er det sosialt konstruerte kjønnsroller som bestemmer hvem som har kontroll over, tilgang til, og kan benytte seg av ressurser. Klimaendringene har størst konsekvenser for de som er direkte avhengig av naturressurser for sin overlevelse, og de som har minst ressurser til å tilpasse seg – altså kvinner.

 I Afrika sør for Sahara er størstedelen av småbøndene kvinner, og disse står for 60-80 prosent av lokal matproduksjon. Småbrukere og fattige på landsbygda er ekstra utsatt for klimaendringenes konsekvenser fordi de har begrensede ressurser til å tilpasse seg endringene. Disse samfunnsgruppene har få andre inntektskilder, og er svært avhengige av avlingene i landbruket for å overleve. 

I tillegg får kvinner svært ofte ikke eie sin egen jord. Det gjør at de i liten grad har økonomisk eller sosial forhandlingsmakt I saker som dreier seg om produksjon og eiendom. Å eie egen jord kan også være en forutsetning for å ta del i større bondeorganisasjoner eller kooperativer som både har mer makt og gjerne får ekstern støtte.

Kvinner er videre viktige aktører i tiltak, tilpasning og skadebegrensing knyttet til klimaendringer. Inkludering av kvinner som aktører i klimapolitikk og klimatiltak har fått positive ringvirkninger lokalt og globalt, både med tanke på klima og i arbeidet for likestilling. 

FN anslår at dersom kvinner hadde hatt tilgang til de samme ressursene knyttet til land, teknologi, finansielle tjenester, utdanning og markeder som menn, ville de kunne økt sin produksjon med opptil 30 prosent. Dette kunne igjen fått 100-150 millioner mennesker ut av sult. Det handler altså også om å jevne ut urettferdighet langs andre dimensjoner. 

Hva har dette med Norge å gjøre?

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som har en pågående kampanje om denne tematikken. Og vi mener at Norge har et stort ansvar og kan være med å gjøre noe for å ta tak i denne skjevheten.

For det første har Norge som en rik oljenasjon bidratt uforholdsmessig mye til globale klimautslipp og klimaendringer. Selv merker vi lite til globale klimaendringer, men likevel vet vi veldig godt hvordan de går hardest ut over verdens fattige og mest sårbare – hvor kvinner er en overrepresentert gruppe. Det er derfor vår plikt å tilbakebetale gjelden vi har gjennom å bidra til at mindre rike land klarer å takle klimaendringene på best mulig måte. I tillegg må den norske oljeutvinningen utfases mye raskere enn planlagt, og utslipp fra andre viktige sektorer som transport, bygg og anlegg, energi og jordbruk må begrenses.

For det andre er, med få unntak, norsk klimabistand og klimapolitikk kjønnsblind. Dette til tross for at både kvinners rettigheter, likestilling, klima og miljø anses som så viktige for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon at de har fått status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og bistand. Når både kjønnsperspektivet og de aspektene ved klimaendringene som særlig påvirker kvinner ikke vies oppmerksomhet, står vi i fare for at kvinner rammes dobbelt av klimaendringene.

Først rammes kvinner og andre marginaliserte grupper ekstra hardt av klimaendringene og deretter blir de samme gruppene glemt når det kommer til klimatilpasning, krisehåndtering og andre klimatiltak. Klimapolitikk eller -prosjekter som implementeres uten at kvinner er aktivt involvert, er både mindre effektive og bidrar til å forsterke eksisterende kjønnsulikheter.

FNs bærekraftsmål tydeliggjør hvordan ulike politikkområder må ses i sammenheng og hvordan tiltak i en del av verden påvirker situasjonen et annet sted. Vi mener at dersom Norge mener alvor med sin klima- og likestillingspolitikk, må det iverksettes konkrete tiltak på en rekke politikkområder innenfor miljø, utvikling og likestilling, og styrke samstemtheten mellom disse.

Historien om Catherine:

I bildeserien kan følge historien til Catherine fra Malawi, som jobber lokalt med likestilling og klimakamp. Serien er et utdrag fra utstillingen Kvinnekamp er klimakamp: historier fra grasrota som forteller historien til tre kvinner i Malawi som kjemper både en likestillings- og en klimakamp. Utstillingen er laget av Differ Media og tegneserieskaper Jenny Jordahl i samarbeid med Spire.