En grunnleggende årsak til at verden i dag står i en klima- og naturkrise er den dramatiske økningen av forbruk vårt. Klimaforskere er enstemmige, og de eneste som forkynner annet kan betegnes som klimafornektere. Gitt problemgrunnlaget er den intuitive løsningen et redusert forbruk. Men samfunnet, og miljøbevegelsen, splittes ved veien mot målet. For skal en ha grønn vekst eller nedvekst (degrowth)? 

Både nedvekst og grønn vekst adresserer overforbruk som problem, men forskjellen er hvordan de forholder seg til økonomien som et verktøy for å utvikle samfunnet. Grønn vekst sikter mot et lavere forbruk innenfor dagens økonomiske system; Nedvekst er å etablere rammene til økonomien ved å ta utgangspunkt i de begrensede ressursene som finnes. Som begrepene impliserer, vil grønn vekst videreføre en vekstbasert økonomi. Nedvekst vil endre den overordnede økonomiske tanken vekk fra vekst som hovedformål, og heller bruke økonomien som virkemiddel for å best tilrettelegge for naturen og mennesker. 

Økonomi og naturressurser – to sider av samme mynt 

Verdens klimagassutslipp har steget kontinuerlig siden 1850-tallet, spesielt siden 1950. Utslippstallene over tid viser at merkbare nedganger i utslipp nesten alltid sammenfaller med perioder hvor det har vært betydelige økonomiske nedgangstider. I nyere tid er børskrakket i 2008 og covid-19-pandemien tydelige eksempler på dette. Disse hendelsene viser at en reduksjon i økonomien faktisk kutter utslipp, og taler derfor sterkt for nedvekst.  

Produksjonen av varene som ligger til grunn for økonomisk vekst krever naturressurser, og en styrking av økonomien vil tilsvare en økning i det totale vareuttaket. Det totale arealet gjenværende natur og biologisk mangfold i verden minker drastiskⁱ. Nedvekstforkjempere peker derfor på dissonansen mellom evig økonomisk vekst og jordens begrensede, og nå forsvinnende, ressurser.  

Oppoverbakken til nedvekstsamfunnet 

En praktisk utfordring med nedvekst er at vi må gjennom en omfattende politisk prosess for å innføre nedvekst-tiltak. Vil dagens politikere og politiske system noensinne kunne implementere nedvekst-politikk? Og hvordan vil nedvekst-politikk sett ut i praksis?  

En mulig løsning er å begynne med rasjonering, slik mange land gjorde under 2. verdenskrig. Problemet er at dette oppfattes som en innskrenkning av personlige frihet. Samtidig har dagens lovverk allerede elementer for vern av naturressurser, altså hindrer lovverket alt en absolutt individuell frihet, til fordel for blant annet miljøet og bærekraftig naturforvaltning. For at ens eget overforbruk ikke skal gå ut over andres fremtidsutsikter og personrettigheter, må den personlige frihet kunne begrenses. Her kan en også påpeke at Norges uproporsjonalt store andel av globale utslipp også kanskje burde begrenses.  

Edens markedshage – kan markedet bli grønt? 

Tilhengere av grønn vekst peker på at vekst ikke bare måles i total produksjon – men også det å produsere mer for mindre ressurserⁱⁱⁱ. De største kildene til utslipp stammer fra energiforbruk, og kan derfor i teorien forbedres med tekniske løsninger. Her møter de dessverre seg selv i døren, for selv om det i teorien er slik, vil mer effektive prosesser oftest føre til at markedet ender med å produsere et enda høyere volum. I sum ser vi i praksis at effektivisering gjør tilnærmet ingenting for ressursbruk^iv. 

Et argument som brukes for grønn vekst er at de teoretiske mekanismene i et fritt marked, skatter og avgifter, kan brukes for å manipulere markedet slik at bedre teknologiske løsninger utvikles. Et iboende problem med denne tankegangen er selvfølgelig at disse teknologiske løsningene i seg selv vil kreve ressurser. Det er verdt å understreke at de reelle markedene sjeldent fungerer likt et teoretisk perfekt frimarked, og at det stadig oppstår smutthull for dårlige løsninger. Et eksempel er elektrifiseringen av oljeplattformer med kraft fra land, som en respons på dyre klimakvoter. 

Miljøaktivister i sirkel 

Men en kan undre – er disse to tankegangene totalt uforenelige? Verden har alt høstet nok ressurser til å kunne tilfredsstille fremtidsbehovet for transport, bebyggelse, og ikke minst mat^v. Ideer om sirkulærøkonomi, hvor vi gjenbruker ressursene vi har høstet fra naturen, vil både minske ressursuttaket i tråd med nedvekstteorien, og kan på en måte anses som grønn vekst fordi det gir en mer effektiv produksjon av varer, ved å kraftig begrense behovet for uttak av nye ressurser.   

Nedvekstaktivister kritiseres til tider av andre i miljøbevegelsen for å være urealistiske. Samtidig kan vi spørre oss selv om det ikke er behov for en mer gjennomgripende endring i hvordan vi prioriterer verdier, når miljøet ofres for økonomisk profitt – gang på gang.  

Skribent: Jesper Stattin, sentralstyremedlem i NU
Illustratør: Oda Haflan

Denne teksten ble først publisert i Putsj sitt fysiske magasin #1/2025 Kontroverser

Visste du at…

25.-27. juni skal den årlige internasjonale konferansen for degrowth og økologisk økonomi holdes i Oslo? Les mer her:

https://isee-degrowth2025.no