TEKST
GISKEN AMANDA ERIKSEN
ILLUSTRASJON
REIN REFVIK
“Det er ikke uproblematisk å skifte ut alle disse tingene heller, men det daglige forbruket kan du gjøre noe med.”
– Gisken Amanda Eriksen
Listen over alt som har opprinnelse i petroleum er så lang, at vi ikke rekker over alle her. Dermed er det heller ikke overraskende at det på verdensbasis produseres hele 300 millioner tonn plast årlig, hvorav 10 prosent antas å ende opp i havene. Vi har derfor samlet fire områder i hverdagen hvor du med letthet kan kutte i det daglige forbruket.
Selv om olje brukes i en rekke ting som gjør våre moderne liv til det de er, er det også mange ting vi fint kan klare oss uten – ting som brukes og kastes med det samme.
Dette kan du kjøpe med samvittighet: Minimalistens handleliste
1. Plast
Ser du deg om i rommet du befinner deg i, er så og si alt av inventaret laget helt eller delvis av plast: elektroniske duppedingser, Iphonen din, og kjøleskapet. Det er ikke helt uproblematisk å skulle skifte ut alle disse tingene heller, men det daglige forbruket kan du gjøre noe med.
Handleposene og tannbørstene du kjøper på matbutikken er av gammel vane lett å ta med seg i farten. Men tenker man litt ekstra på det, er det kanskje mer latskap å kjøpe tannbørste i plast, enn å lete litt ekstra etter en som er bra for miljøet.
I dag finnes det mange butikker og forhandlere som tilbyr tannbørste i nedbrytbar bambus. Handleposene erstatter du også med fine handlevesker i bomull, som du har med deg i vesken. Hva så med søppelposer, sier du? Disse erstatter du med bio-plastpose. På kjøkkenet er fine glasskrukker et alternativ til plastbeholdere, og oppvaskbørsten erstattes med en variant i trevirke.
“Det er mer latskap å kjøpe tannbørste i plast, enn å lete litt ekstra etter en som er bra for miljøet”
2. Klær
Olje gjemmer seg også i klesskapet ditt: i alt fra skosåler, joggesko, klær, sokker og undertøy. Hvorfor er det så mye syntetiske stoffer i absolutt alt? Det er selvsagt fordi de er billig å produsere, og at klærne ser kule ut.
“Du bør sjekke lappen på innsiden for stoffer som polyester, nylon og akryl”
Skal du gjøre noe med forbruket av olje, bør du derfor sjekke lappen på innsiden for stoffer som polyester, nylon og akryl. Ikke bare inneholder disse stoffene olje, men de får også raskere svettelukt som kan være vanskelig å få bort. Fleece inneholder også mikroplast som ved vask i vaskemaskin fragmenteres i havet og er umulig å samle opp igjen.
For å unngå mikroplast, se etter stoffene polyethylene (PE), polypropylen (PP), polyethelene terephthalate (PMMA) og polymethyl methacrylate (PMMA). Begynn heller å se etter klær i økologisk bomull, lin, hamp, ull og bambus. Da handler du både miljøvennlig og etisk.
Les: Mer om mikroplast.
3. Kosmetikk og hudpleie
Bruker du produkter som maskara, vaselin, solkrem, sjampo og tannkrem? Da er sjansen stor for at du smører deg inn med olje. I årtier har mineralolje blitt brukt som hovedingrediens i et drøss av produkter. Mineralolje er et billig fyllstoff som er igjen etter produksjon av bensin og motorolje. Har du for eksempel brukt lypsyl og merket at du blir avhengig? Da er det ingenting annet enn mineraloljen som fører til dette. Den gjør altså ikke huden noe bedre, men virker mot sin hensikt.
For å unngå å være en lettlurt forbruker, se opp for mineralolje i disse stoffene: Vaselin, Vaselin oil, Petrolatum, Vaselinum, Paraffin, Paraffin Oil, Liquid paraffin, Ceresin, Polysobutene, Dimethico, Ozokerit, E 905, Paraffinum liquidum, Petroleum og Triethanolomine. Også i hudpleieprodukter bør du se etter mikroplast, spesielt i produkter som tannkrem, skrubber og deodoranter. Kremer kan erstattes med kokosolje og shea-smør, og det er også mulig å lage sin egen deodorant og tannkrem. Man finner mange oppskrifter med et raskt google-søk!
“Kremer kan erstattes med kokosolje og shea-smør”
4. Vaskemidler
I det gjennomsnittlige hjem brukes det mange rengjøringsprodukter med ingredienser som er tungt nedbrytbare og ofte helseskadelige. Her bør du sjekke lappen for de samme stoffene som nevnt under avsnittet om kosmetikk. Velger du produkter med miljømerket Svanemerket, skal de være biologisk nedbrytbart og giftfritt. Et videre tips er å bruke mikrofiberklut uten plast og vann til den daglige vasken. Da trenger du ikke bruke så mye vaskemidler.
Les også: 10 nettsider med mer miljøvennlige hverdagsprodukter
Hvis du ønsker å kutte ned på forbruket av plast-emballasjen rundt produktet kan løsningen være å lage dine egne vaskemidler hjemme. I følge eksperter skal de hjemmelagde vaskemidlene være bedre for innemiljø og helse enn de gjennomsnittlige produktene som kjøpes i butikken. Du finner en rekke oppskrifter på nettet som er basert på naturlige ingredienser som eddik og sitron. Det er bare å google i vei. Slik kan du kutte i oljeforbruket og unngå astma og allergi i samme slengen, som er resultatet av overforbruket av vaskemidler vi ser i dag.
“Globalt kommer 80 prosent av plasten i havene fra hverdagsprodukter og landbaserte kilder”
Forsøplet norskekyst
Ifølge Havforskningsinstituttet forsøples det så mye at det finnes 200 kilo plast og annet søppel per kvadratkilometer langs Norskekysten. Fiskeriene og de store næringene antas riktignok å være de største forsøplerne, men globalt kommer 80 prosent av plasten fra hverdagsprodukter og landbaserte kilder. Denne søpla brukes i økende grad av fugler til å lage reir, og resulterer i at vi finner døde dyr med plast i magen hjemme i Norge.
Les om: 22-åringen som rydder havet for plast
Inntil vi får på plass nasjonale løsninger mot mikroplast og plast vi nå ser i andre land, må vi ta saken i egne hender. Ta et lite steg om gangen, så vil det bli mer overkommelig etter hvert.
