Stemmene etter lokalvalget er talt, og vi har fått nye kommunestyrer over hele landet. Anneli Rystad Aune, NU sin skogrådgiver, deler sine tips om hvordan du kan påvirke natur- og skogforvaltningen i din kommune.

“Mange nordmenn er ikke klar over at det vi ser rundt oss i dag ikke er skog, men granplantasjer, og at det er lite gammelskog igjen”

Mer enn bare tømmer  

Skogene våre er viktige for å lagre karbon. Hele 32% av landets karbon tas opp av trærne og deres symbiosepartnere sopprot. I boreale skoger, den typen skog som vi har i Norge, blir 80% av karbonet lagret i bakken gjennom sopp som lever på røttene til trærne. De resterende 20% av karbonet tas opp i den levende biomassen, altså trestammene over bakken.  

Enkelte aktører fra skognæringen og visse partier argumenterer ofte for at skoghogst er “et miljøtiltak for klima”. Ser man på skogens evne til å lagre karbon, henger det ikke helt på grep at hogst beskrives som et klimatiltak. Ved hogst forsvinner karbonlagret over bakken. Når trærne forsvinner øker mengden sollys på bakken, som igjen gjør at nedbryting går fortere, og karbon slippes ut. Desto eldre trær er, jo mer karbon kan de lagre.  

Gammelskogen er verdifull. Mange arter er avhengige av å leve i et økosystem bestående av trær og planter i forskjellige aldre. En konsekvens av dagens skogbruk, der hele skogen hogges ned og det deretter plantes en ny, er at økosystemer med stort biologisk mangfold ikke ivaretas. Skogen etter flatehogst vil bestå av trær i samme alder, og en stor del av biodiversiteten går tapt, siden mange arter ikke kan overleve der. 60% av Norges ville arter bor i skogen, og halvparten av disse er rødlistet som følge av moderne skogbruk.  

Skogbruk 

I dag bestemmer skogeier selv om skogen hen eier skal hugges, og de vurderer i samråd med skogeierforbundet om skogen er kvalifisert til vern. Ofte involveres ikke biologer i prosessen med å kartlegge skogenes vern, og beslutningene blir tatt av skogbrukets egne folk, som har interesse av å hogge. Det er problematisk at lovgivningen ikke stiller krav til at vurderinger må tas i samråd med fagfolk.  

Blendingshogst er en mer skånsom metode som i større grad enn flatehogst bevarer skogens biodiversitet. Blendingshogst vil si en skog der det finnes trær i flere aldrer, arter og dimensjoner. Ved blendingshogst gjør man små hogstinngrep i stedet for å kutte ned en hel skog. Dette er slik skogene i Oslo kommune drives, og det har vist seg å både sikre biodiversitet og være økonomisk lønnsomt.  

Kommunens rolle 

Det blir stadig viktigere at vi kjemper for naturen i vår egen kommune. Kommunepolitikerne har makt over arealbruk og naturinngrep. Blant de største truslene mot biologisk mangfold i dag er endringen av upåvirket natur til byggeprosjekter, skogbruk (monokulturer, gjødsling, sprøyting, mange subsidierte skogsbilveier og flatehogst) og fremmede arter. Bare 1% av Norges urskog gjenstår. Antall kilometer med skogsbilveier som har blitt bygd de siste tiårene i Norge, strekker seg 2,5 ganger rundt jordkloden. Utbygging av hytter, motorveier, boliger, næringsparker og industri prioriteres ofte over å ivareta matjord og skog.  

Det er lurt å påvirke kommunepolitikere for å verne om naturen i arealutbyggingssaker. Hvert fjerde år reviderer kommunene arealplanene sine, som avgjør hva kommunens arealer skal brukes til. Når planen ligger ute på høring, kan alle komme med innspill. Her kan du oppfordre kommunen din til å bli arealnøytral. Siden mange kommuner har gamle kommuneplaner er de ikke oppdaterte på ny kunnskap om naturens tilstand, verdi og tåleevne. Det er viktig at ny forskning ligger til grunn for planene. Man kan også kreve en planvask av arealplanene, slik at prosjekter ikke godkjennes på et utdatert kunnskapsgrunnlag.  

Kunnskap om skogen 

Noe av det viktigste man kan gjøre for å spre og øke bevissthet rundt skogens verdi er formidling og kunnskapsdeling. Vi må lytte til fagfolk og forskning. Mange nordmenn er ikke klar over at det vi ser rundt oss i dag ikke er skog, men granplantasjer, og at det er lite gammelskog igjen. Her kan vi bidra med å holde foredrag, lage kampanjer, skrive leserinnlegg i lokalavisaog bruke andre virkemidler som gjør at flere blir bevisst på skogens tilstand.  

Natur og Ungdom har nettopp startet en ny satsning på arbeid med skog. Framover kommer NU til å tilby rådgivning, hjelp og økonomisk støtte til arrangementer som foredrag, kartlegging av skog og så videre. Enten om du som enkeltperson eller medlem i et lokal- eller studentlag vil slå et slag for å bevare Norges skoger, er skogrådgiver Anneli der for å hjelpe deg i gang! Se mer på nu.no. 

Vil du redde skogen i din kommune? Da kan du… 

1. Påvirke kommunepolitikerne til å ha arealnøytralitet i kommunen. Undersøk hva partiene i din kommune mener om skogforvaltning. Inviter plansjefene i kommunen på et møte, og informer dem om hvilke områder dere syntes er viktige. Skriv høringsinnspill når det vurderes hvilke arealer det skal bygges i. 

2. Få kommunene til å ansette en miljørådgiver. Hvis det allerede finnes inviter de som har ansvar for skog i din kommune til lokallagsaktiviteter.  

3. Komme med innspill til budsjettet. Foreslå at kommunen øremerker penger til å restaurere ødelagte skoger og kartlegge skoger, eller drive med fremmedartsrydding i et naturområde. Dere kan også lage et naturregnskap. Hvis noe natur bygges ned, skal like mye restaureres. Her kreves det at det kartlegges hva som finnes, og hvilken tilstand det er i.  

4. Kartlegge arter i skog. Finner du noe sjeldent, putt det inn i artsdatabanken. Det kan få skogen vernet.  

5. Spre informasjon. Hold foredrag, kampanjer og annet informasjonsarbeid som inspirerer folk til å jobbe med skogvern.