Ivonete Goncalves

- Vi vil bare redde vannkildene våre

Innbyggerne i Bahia i Brasil spør seg om tørke, fattigdom og ødeleggelse av regnskog er prisen man skal betale for billig dopapir.

Mye av papiret vi bruker til daglig kommer fra en industri som verken respekterer mennesker eller miljø. Papir er laget av cellulose, som ofte kommer fra eukalyptustrær. Eukalyptus dyrkes på store plantasjer, blant annet i delstaten Bahia i Brasil, hvor det norske oljefondet eier deler av tre celluloseselskaper. I arbeidet med rapporten Den grønne ørkenen samlet Latin-Amerikagruppenes solidaritetsbrigade vitnesbyrd fra mennesker som jobber med og rundt eukalyptusplantasjene. 

Her er noen av dem. 

 alt=
Arquimedes Barbosa da Chuz

– Før i tiden var det bare atlantisk regnskog her, men folk solgte jorda si til eukalyptusselskapet Aracruz og flyttet til byen i håp om et bedre liv. Det var vanskelige tider her. Før bodde det rundt 20 000 i området her, nå bor det bare 8-9000. I dag vil vi bare redde vannkildene våre. Vi må gjerde inn elvene slik at ikke andre sine kyr drikker opp det som er igjen. Aracruz kom med løfter om arbeid og en forbedret livssituasjon, men slik er det ikke i dag.

Arquimedes Barbosa da Chuz er quilombo, etterkommer av slavene som klarte å rømme fra de portugisiske erobrerne i Brasil. Arquimedes’ landsby, Vila Juazeira, er i dag nabo til store arealer brukt for å plante eukalyptus.

 alt=
Ivonete Gonçalves

– Jeg husker selv da de enorme ødeleggelsene begynte. De kjørte inn i området med store maskiner, og meiet ned trærne mens dyrene løp for livet. De satte fyr på skogen. Lukta av svidde dyr nådde oss fra der vi sto. Vi forsøkte å filme, men ble stoppa av innleide menn med pistoler. Da vi klarte å filme ødeleggelsene, førte videoen til sak mot Veracel. Det tok 15 år å opprette saken, men da selskapet endelig ble dømt, ble det fratatt konsesjonen til å dyrke. I 2011 fikk selskapet nye lisenser i området. Én ting er dommen, en annen er praksisen.

Ivonete Gonçalves er aktivist i De jordløses bevegelse i regionen Extremo Sul i Bahia.  Her har de transnasjonale eukalyptus-selskapene jevnet store deler av den atlantiske regnskogen med jorda, og gått inn i urfolksområder og lokalsamfunn med falske lisenser, og uten konsekvensutredning eller tillatelse. Ivonete har Veracel og andre transnasjonale selskaper som spesialfelt, og kjemper for det økologiske og mangfoldige familiejordbruket som alternativ til monokulturer og industrijordbruk.

 alt=
Lucineia da Silva Ferreira

- Det er fire fly som slipper ut sprøytemidler over eukalyptustrærne i området. Derfor flykter småfuglene til byen. Med giften i skogen er det bedre. Gribbene flykter også. Som åtseletere finner de ikke dyr som har dødd på naturlig vis. Her er det bare beiteområder for kyr som slaktes før de dør naturlig, og eukalyptus som har skremt vekk alt liv. I byene finner gribbene i det minste søppel å spise. I byene unngår i alle fall dyrene sprøytemidlene.

Lucineia da Silva Ferreira bor selv i byen Teixeira de Freitas, men er også aktivist i De jordløses bevegelse (MST). Familien livnærer seg med arbeid i eukalyptusindustrien, og har derfor innblikk i konsekvensene.

 alt=
Mawé Pataxó

- De hvite vil ha økonomisk vekst, men urfolk vil ikke ha eukalyptus. De spurte aldri om lov til å plante her. Det aller verste er sykdommene den drar med seg. Kjemikaliene i sprøytemidlene havner i elva rett her borte, og drikkevannet vårt blir forurenset. Folk får diaré, oppkast, hodepine og feber. Det skjer stadig vekk med folk i landsbyen.

Mawé Pataxó er lærer og skolemester i Pataxó-området Mucugê, som urfolket i 2014 tok tilbake som urfolkområde. Industrijordbruk og eukalyptusplantasjer invaderer Pataxóenes opprinnelige områder, stikk i strid med miljø- og urfolklovverket i Brasil.

 alt=
Reginaldo Angola Dos Santos

- Dette er vårt område, som Fibria har ødelagt. Dette er hva firmaet gjør. Det er veldig vanskelig å se på. I bunnen her pleide det å renne en elv. Den er borte nå. Dette er hva giften etterlater. Alt er dødt. Det pleide å være et grønt område, med trær og liv. Det ble altfor nære eukalyptusområdet til at det kunne overleve."

- Når tror du elva kommer tilbake?

- Den kommer aldri tilbake.

Reginaldo Angola Dos Santos er bonde av jordreformen og har vært bosatt i Rosa do Prado i 22 år. Han er stolt over hvordan bøndene gjør verden grønnere.

 alt=
Dona Ana

- Fire måneder tilbake kunne vi fiske og bade her, nå er vannet nesten borte og det som er igjen er forgiftet. Og dette på grunn av eukalyptusen som omringer vannet».

Dona Ana bor et steinkast unna en eukalyptusplantasje i nærheten av byen Itamaraju i Brasil. Der har hun bodd i 10 år og har sett endringene eukalyptusplantasjene har ført med seg.