Slum i Sør-Afrika.

Overbefolkning, dårlig hygiene og andre sosiale utfordringer er nok det de nordmenn fleste forbinder med voksende byer i lav- og mellominntektsland. Her fra Sør-Afrika. Foto: Pexels Photo/Unsplash.com/CC

«Vi må ha flere bytanker i hodet samtidig»

KRONIKK: Alle sosiale problemer med tett bebyggelse i voksende storbyer kan løses - utfordringen er bare å ansvarliggjøre myndighetene.

Skrevet av

Sara Andersen Vågenes

21 år og fra Bergen. Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Studerer utviklingsstudier på Universitetet i Oslo.

Det er avgjørende hvilke strategier myndighetene møter den voksende byen på

Byens metafysikk
  • 54 prosent av verdens befolkning bor i byer, og tallet er stadig økende.
  • I denne artikkelserien ser vi nærmere på hva bylivet og rask urbanisering innebærer, både for mennesker og miljø.
  •  «Byens metafysikk» er et dikt skrevet av Rolf Jacobsen i 1933.

I 2012 bodde mer enn halvparten av verdens befolkning i urbane områder, og over hele verden ser vi migrasjon fra land til by. Fra Kinas voksende megabyer til slum i Sør-Afrika; hva fører egentlig den såkalte urbaniseringen med seg?

MER OM BYER: Urbane bier får ofte mer variert kost

Urbanisering er ifølge snl.no «å gjøre et område mer bymessig». Prosessen er altså å gjøre et område mer som en by gjennom befolkningsvekst, industri, tjenester og offentlig infrastruktur. I et slikt voksende område får man gjerne noen utfordringer, som tilgang (eller mangel) på rent drikkevann og sanitære tjenester, overbelastede veier, mangel på helsetjenester og plassmangel i og rundt bysentrumet. 

Disse problemene er gjerne større i «yngre» storbyer, der offentlig infrastruktur ikke er utbygget i alle områder. I spørsmål om urbanisering vil mange derfor trekke frem negative virkninger av prosessen: forurensning, kø og plassmangel. Samtidig er det viktig å se løsningene man finner i storbyer, der rask urbanisering kan gi mulighet til å delta i en uformell og blomstrende økonomi.

Hvor du bor avgjør hva du får

I mange lav- og mellominntektsland vil man kunne se relativt delte byer, der inntekt og klasse avgjør hvor man bor - og i ytterste konsekvens hvilke offentlige tjenester en har tilgang på. De rike bor i velutviklede områder med gatelykter, vannforsyning, sanitæranlegg og gode skoler, mens de fattige i stor grad bosetter seg i uferdige områder med høy befolkningstetthet, dårlige sanitære forhold og dårlig tilgang på rent vann. De aller fattigste bor gjerne utenfor myndighetenes system; de har ikke registrert bolig, har ikke fast arbeid og arbeider oftest i den uformelle økonomien utenfor statens kontroll.

Allerede i 1997 anerkjente Sør-Afrika vann som en menneskerettighet

Overbefolkning, dårlig hygiene og andre sosiale utfordringer er nok det de nordmenn fleste forbinder med voksende byer i lav- og mellominntektsland. Samtidig er vi nødt til å se på fremskrittene som gjøres, for å ikke se oss blinde på elendighet og fattigdom. Allerede i 1997 anerkjente Sør-Afrika vann som en menneskerettighet, med sin «Free Basic Water Policy». I dag gir grunnloven alle innbyggere i landet rett til rent vann, selv om de ikke kan betale.

Noen grupper er mer utsatt for forurenset vann enn andre.

Rettigheten skaper også et statlig ansvar; dessverre er det mange eksempler på ujevn vanntilgang der lokale myndigheter skylder på pengemangel og vanskelig infrastruktur. Konsekvensen blir at folk henter vann fra utrygge kilder, med fare for infeksjoner og spredning av sykdom. Frivillige organisasjoner jobber i flere områder med informasjonsspredning, der de lærer opp folk i rettigheter slik at de kan holde myndighetene ansvarlig. Framskrittet er selvsagt lite, men gir i økende grad beboere i Sør-Afrikas slumområder makt over statens oppførsel.

Skyline av Johannesburg

I mange lav- og mellominntektsland vil man kunne se relativt delte byer, der inntekt og klasse avgjør hvor man bor. Her fra Johannesburg i Sør-Afrika. Foto: South Africa Toruism/Flickr Commons

Gjennom uformelt arbeid kan kvinner uten utdanning tjene egne penger og kanskje sende barna på skole

Nye muligheter utenfor systemet

I dagens storbyer vokser befolkningen både på grunn av fødsler og økende arbeidsmigrasjon. Spesielt i Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara er trenden en sterk migrasjon fra land til by, med flere samfunnsutfordringer. 

Samtidig er det viktig å se mulighetene en stor migrasjon gir for voksende storbyer. I storbyer med stor grad av såkalte uformelle bosetninger - slumområder og uferdige eller ulovlige boligfelt - vokser det frem en blomstrende svart handel, en såkalt uformell økonomi. Uformell økonomi er enkelt forklart alt av kjøp, salg og overføringer som ikke kan skattes eller kontrolleres av myndighetene. Uformell økonomi er altså alt fra gamle damer som selger perlearmbånd eller grillede maiskolber på gaten, til korrupsjonspenger betalt til politimenn for å unngå bøter eller fengsel.

LES OGSÅ: Denne filmen er en historie om korrupsjon

Ser du på det fra myndighetenes side er en slik utvikling uheldig. Hvordan bygger du gode sosiale tjenester, eller skaffer statlige inntekter, når store deler av befolkningen ikke kan skattelegges? Ser du på det fra beboernes side, ser du straks flere fordeler. Muligheten til å brødfø seg selv og familien er den viktigste. Mange tilflyttere til dagens storbyer mangler utdanning og kontakter til å få arbeid. Da vil salg av grønnsaker på gaten kunne bety mat og bolig til familien. Kjønnsaspektet er også viktig. Gjennom uformelt arbeid kan kvinner uten utdanning tjene egne penger og kanskje sende barna på skole. Forskjellen det gjør skal ikke undervurderes.

Uformell økonomi er alt fra gamle damer som selger grillede maiskolber på gaten, til korrupsjonspenger betalt til politimenn

Noen steder vokser det uformelle markedet enormt. Chunking Mansions i Hong Kong er et slikt eksempel. Her har svart handel overtatt et helt boligkvartal som tidligere sto til forfall. Her lever tusenvis av mennesker på å smugle merkeklær, smykker og klokker. Mange av disse er i landet ulovlig, eller på korte turistvisum. Lønnen gis ikke nødvendigvis i penger, men i varer en selv tar med hjem for å selge videre. Selvfølgelig er ikke Chungking Mansions en ideell løsning, der gjenger og rike bakmenn får styre uten inngripen fra politiet. Likevel er det livlinjen til mange tusen mennesker og deres familier, og skaper sysselsetting over flere verdensdeler.

Folk vil fortsette å flytte inn til byene på jakt etter arbeid
Øker kjøpekraften

Utviklingsforskere snakker om en økende urbanisering av fattigdom, der de fattigste flytter fra landsbygda til byen i jakt på et bedre liv; økologer snakker om forurensning av vann og luft, og om søppelproblemer i verdens nye storbyer. Alt dette spiller inn på hvordan vi oppfatter urbanisering - samtidig endrer det lite. Folk vil fortsette å flytte inn til byene på jakt etter arbeid, og byene vil fortsette å strekke seg utover. Derfor er det avgjørende hvilke strategier myndighetene møter den voksende byen på. Bygger du ut vann og elektrisitet, får de aller fattigste bedre levekår. Tvinger du slumområdene utover byens grenser, skaper du en unødvendig avstand mellom rik og fattig.

MER FRA DET AFRIKANSKE KONTINENTET: Her er det fortsatt kolonitid

Likevel er det enormt viktig å se alle mulighetene stor tilflytting skaper, med ny arbeidskraft, og at uformelle markeder gir kvinner sjansen til å delta i arbeidslivet. Da øker du kjøpekraften, og øker noen av de fattigstes mulighet til å delta i økonomien. Alle sosiale problemer med tett bebyggelse i voksende storbyer kan løses - utfordringen er bare å ansvarliggjøre myndighetene, slik at de usikre livene i slummen ikke alltid forblir nettopp det - usikre.

Tema, byutvikling, internasjonalt, avfall