Verdens mest dødelige smittebærer kan bli dødeligere

Myggen står allerede bak over en million dødsfall i året, og dette tallet kan både øke eller minke på grunn av klimaendringene. Forsker Hans J. Overgaard ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) mener det er vanskelig å spå fremtiden, men at vi burde være føre var.

Tekst:

Marit Worpvik

Redaktør i Putsj

Måten vi lever på har innvirkning på hvor utsatte vi er for sykdommer som blir spredt av mygg. Overgaard opplyser om malaria spredde seg i Norge og flere andre nordlige land for 100-200 år siden.

Morsom fakta om mygg

Det er bare hunnmyggen som suger blod.

Det finnes cirka 38 ulike arter av stikkmygg i Norge, og cirka 3500 av myggslekten i verden. 

Myggen har ikke tenner, men den “biter” med en lang sugesnabel.

Myggen kan suge blod som tilsvarer tre ganger sin egen vekt.

Det eneste stedet i verden man ikke finner mygg er i Antarktis.

Hannen lever av blomsternektar, og den lever i snitt halvparten så lenge som hunnen. 

Det eldste verifiserte myggfossilet som er funnet er 100 millioner år gammelt.

De aller fleste av oss har hørt om malaria. Sykdommen har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene, og dette med god grunn. Ifølge en artikkel skrevet av Overgaard for “Klima”, et magasin om klimaforskning fra CICERO, fikk 262 millioner personer malaria i 2000. Heldigvis gikk dette tallet ned de neste årene, og i 2015 var det “kun” 214 millioner mennesker som ble syke. Effektive tiltak som myggnett, medisiner, sprøyting av insektmiddel innendørs og bedre diagnostiske verktøy førte til dette. Likevel ser man nå at nedgangen avtar, og dette skjer blant annet på grunn av faktorer som insektmiddelresistens. Dengue-feber, som også er en sykdom som spres via mygg, er i dag et økende problem. Rundt 390 millioner infeksjoner oppstår årlig på grunn av dengue, hvor rundt 25 % av de smittede får kliniske symptomer. Hvert år dør det omtrent 20 000 mennesker av komplikasjoner forårsaket av dengue, og det finnes for tiden ingen behandling eller effektiv vaksine. 

Uviss fremtid

Myggen går gjennom fire faser i livet: egg, larve, puppe og voksen. Overgaard forklarer at disse fasene påvirkes av temperaturen, og at ved økt temperatur kan myggen utvikle seg raskere.

- Malaria årsakes av en parasitt som opptas i myggen når den suger infektert blod, og sykdommen kan spres videre gjennom at myggen suger blod på nytt. Tiden mellom blodmåltider varierer med temperatur. Om det er varmt vil myggen bli i stand til å spre sykdommen fortere, mens kalde temperaturer kan gjøre at det kan gå opptil 30 dager før myggen kan spre sykdommen, sier han. 

Likevel er det ikke så enkelt som at høyere temperaturer betyr større spredning av sykdom. Overgaard sier det er vanskelig å svare på hvordan spredningen vil se ut globalt om den globale oppvarmingen fortsetter. 

- Klimaet vi har i dag kan føre til både nedgang og økning av malaria og dengue. Det kan både bli verre og bedre forhold for myggen og sykdomsspredning beroende på lokale miljø forhold, og hvor sårbare mennesker er. Den beste måten å redusere disse sykdommene er nok å forbedre livskvalitet generelt, forklarer han. 

Bedre levestandard fører til mindre sykdom

Måten vi lever på har innvirkning på hvor utsatte vi er for sykdommer som blir spredt av mygg. Overgaard opplyser om malaria spredde seg i Norge og flere andre nordlige land for 100-200 år siden.

- Dette var fordi mennesker bodde i nærheten av dyrene sine, og det er gjerne mye mygg der det er flere dyr samlet. Bedre hus, som gjør at myggen ikke slipper til, gjør at vi ikke har malaria lengre. Bedre levestandard generelt forhindrer malaria. Gode sykehus, god medisin og tette hus har bidratt til at malaria ikke er et problem i Norge i dag.


Spredningen av malaria vil trolig skje utenfor Norge

Det finnes mygg som kan spre malaria i Norge i dag, men det finnes ikke syke mennesker. Den riktige typen mygg må suge blod fra en syk person, og så må sykdommen utvikle seg i myggen før den kan spre den videre. Overgaard påpeker at klimaflyktninger kan føre til større spredning av denne typen sykdommer globalt, men at sannsynligheten for at vi vil oppleve store utbrudd av malaria i Norge ikke er spesielt sannsynlig i dag. 

- Mennesker som kommer fra land med mye malaria for eksempel, er gjerne gjennom flere stoppesteder før de kommer til Norge. Det er mer sannsynlig at vi vil se en spredning i de landene flyktningene først ankommer og at den kan spre seg videre derfra, forklarer han. 

Selv om det er mange faktorer som må “på plass” for at disse sykdommene skal kunne bli et globalt problem i fremtiden, mener likevel forskeren at vi må følge med.

- Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) har publisert retningslinjer for myggovervåkning i Europa. Da er det også naturlig med et sånt system i Norge. Man må ha en idè om hvilke mygg som kommer inn, og hva de bærer på. Dette gjør man ved å samle inn mygg, og identifisere dem og teste om de fører med seg patogener. Vi kan ikke vente til det er for sent, men heller være føre var, avslutter han. 


Tema, Mygg, Smittebærer, Dødsfall, Malaria