En mann stresskoffert løper oppover en graf med tall i bakgrunnen.

VEKST: Er den økonomiske veksten skadelig for miljøet? Foto: Gerd Altmann

Vekstens antiklimaks

Enhver økonom vil kunne fortelle deg at vårt økonomiske system er avhengig av vekst for å fungere. Dette har lenge vært en etablert sannhet få har utfordret. Men stadig flere mener at økonomisk vekst går utover klimaet og kloden vår.

Tekst:

Martin Gukild

Vår økonomi, markedsøkonomi, er avhengig av noe som kalles eksponentiell vekst, som betyr at økonomien skal vokse med for eksempel tre prosent hvert år. Se for deg at lønnen din hadde økt med tre prosent hvert år. Hvis du tjener 100 000 kroner i året vil du neste år få 103 000 kroner. Året etter vil du tjene 106 090 kroner og så videre. Dette har ført til at vår økonomi har mangedoblet seg i størrelse de siste tiårene. Økonomisk vekst fører med seg økt kjøpekraft og velstand for befolkningen, men idyllen har en bakside. Vi er i dag på kollisjonskurs for hva jorda klarer å takle.  

For at økonomien skal kunne vokse må det produseres varer som kan kjøpes og selges. Jo mer vi produserer, desto mer ressurser må vi hente ut fra naturen. Matjord, fiskebestander, regnskog og ikke minst atmosfæren, blir presset lenger og lenger som en konsekvens av vår økonomiske vekst. Kan veksten bli «grønn», og gå hånd i hånd med en bærekraftig bruk av vår klode, eller må vi endre vårt syn på hva økonomisk suksess er?  

 alt=

Erik Dammann er forfatter, miljøforkjemper og grunnlegger av Framtiden i våre hender. Foto: Lillian Andersen Framtiden I Vare Hender

Er veksten jordas fiende?

Erik Dammann, mannen bak organisasjonen Framtiden i våre hender, har ikke tro på at øknomisk vekst kan bli grønn.

– Det er en slags myte at vi kan fortsette som før dersom veksten blir grønn. Vi har lenge snakket om det, men de siste tiårene har vi akseptert en uregulert markedsøkonomi, og da er det umulig å få på plass en bærekraftig produksjon.

Dammann mener at dagens klimadebatt har feil perspektiv, da vi i for stor grad ser på klimagassutslipp og ikke vekst og forbruk.

– Vi har et stort fokus på bagateller i dag. «Får vi bare flere til å bruke el-biler, så går det nok bra.» Det virker som noe vi gjør for å trøste folk. Vi trenger en grunnleggende omlegging av vårt samfunn, og da må vi se klimakrisen i sammenheng med vår livsstil.

 alt=

Paul Joakim Sandøy er rådgiver i tenketanken Civita

Paul Joakim Sandøy er rådgiver i tenketanken Civita og tidligere leder av Unge Høyre. Han er delvis enig i Dammanns resonnement, men mener at videre vekst ikke bare er mulig, men også nødvendig.

– Et ønske om å stagnere vekst tjener ikke ikke klimasaken. Jeg tror det er betydelig lettere å få med folk på å skattlegge CO2 og andre utslipp, heller enn å skulle stanse veksten og senke vår levestandard. Vi må se på hvilket forbruk som skader klimaet, og få det ned. Gjør vi det, vil vi ikke bare kunne fortsette med dagens levestandard, men vi vil kunne øke den globalt. En ting jeg tror både tilhengere og motstandere av markedet vet, så er det at markedet kan utrette utrolige ting.

Sandøy trekker videre fram et annet viktig mål, som han mener ikke er mulig uten økonomisk vekst, nemlig fattigdomsbekjempelse.

– Markedet er med på å løfte millioner ut av fattigdom. Vi må bare legge til rette for at markedet kan vokse uten at det går på bekostning av klimaet.

 

En rettferdig fordeling

For Dammann var nettopp ønsket om en mer rettferdig verden inngangsporten til hans engasjement. Han er grunnleggende uenig med Sandøy, og viser til tall brukt av The Economist vedrørende fordeling av økonomisk vekst. Disse tallene viser at for hver 100 dollar med vekst på 90-tallet, gikk kun 60 cent av disse til verdens fattige.

– Vårt økonomiske system bygger på fri vekstkonkurranse, hvilket innebærer at vi prioriterer våre egne interesser. Det må vi slutte med. Om vi fortsetter å presse naturen med økonomisk vekst, og samtidig skal løfte folk ut av fattigdom, vil vi trenge flere kloder.

Tall viser at dersom alle skulle ha levd som oss her i Norge, ville verden ha trengt 3,1 jordkloder. Dammann har sett seg lei av at vi ser på utfordringene vi står ovenfor isolert.

– Hvis man ser på problemene enkeltvis så kan det synes at det kan løses, i hvert fall på kort sikt, men ser man på totalen så ser man at noe stort må gjøres. Vi henger oss altfor lett opp i klimautslipp, og glemmer alle de andre miljøutfordringene vi står ovenfor. Her lever vi i en slik velstand at vi ødelegger grunnlaget for all vår rikdom, naturen, samtidig som vi godtar at det lever en milliard mennesker i ekstrem nød.

 

Hvilken endring må til?

Dammann mener at vi trenger en grunnleggende endring i samfunnet.

– Vi lever i en overflod av velstand i dag, men det er ikke befolkningen som krever dette. Stadig flere sier at de gjerne vil gå ned i lønn og heller ha mer fritid. Det er finansinteressene som krever videre økonomisk vekst. Vi er villige til å gå ned i levestandard, man er bare ikke så lystne på det så lenge man er den eneste. Nettopp fordi en person alene ikke kan gjøre den store forskjellen. Jeg har tro på «frivillig tvang», altså at vi pålegges å gjøre det fra staten, og da gjerne gjør det. Men for å få til det trenger vi politikere som tør, og som har et ektefølt engasjement. Tiltross for alvoret i situasjonen er Dammann fortsatt optimist, om enn litt annerledes en på 70-tallet, da han håpet at en bred folkelig mobilisering kunne få det til å snu.

– I dag blir konsekvensene av vår livsstil for klima og miljøet stadig tydeligere. Om ikke lenge vil vi se at vi er nødt til å snu.


Tema, Klima, klimaendringer, miljøpolitikk