Per Thorvald Larsen har vært med NU siden begynnelsen, men miljøkampen er ikke ferdig ennå Foto: Line Lønning

– Miljøvern var ikke engang et ord

Han var med å grunnlegge Natur og Ungdom på 60-tallet, og har sett organisasjonen vokse i femti år. Og han har mye han skulle ha sagt.

Tekst:

Marte Rømoen

Magasinredaktør for Putsj

Foto:

Line Lønning

Vern er i seg selv en ganske konservativ tanke. Man tror ungdom hele tiden er radikale, men naturvern handler om å hindre utbygging.

Per Thorvald Larsen synes historien bak Natur og Ungdom (NU) er så interessant at han like gjerne skrev en bok om det. Fra ungdom og natur til Natur og Ungdom 1960-70 kom ut tidligere i år, og forteller om NUs spede begynnelse og personene bak fra et personlig ståsted på innsiden av historien. Han var også med på å lage det aller første «Skog og Mark» i 1965, bladet som senere ble til Putsj. Larsen har mye han skulle sagt om den gang, så mye at han takket ja til intervju med å si: «Jeg blir jo aldri ferdig med historien, selv om boka er det.»

På hvilken måte har NU endret seg mest, og hva kjenner du igjen fra starten?

Den siste halvdelen av 60-tallet preges av et begynnende opprør på bakgrunn av rammer satt etter andre verdenskrig. Gerhardsen-regjeringen falt i ‘65, og så kom Borten i ‘66, noe som speiler dette opprøret. Opprøret tok en høyresving før det tok en sving til venstre. Og dette så man også i det begynnende Natur og Ungdom. Oslo Katedralskoles naturvernforening (OKNV) var vesentlig borgerlig orientert ungdom hvorav noen senere ble radikale. NFU var stort sett naturvitenskapelig og ikke politisk skolerte ungdommer.

Vi var praktikere, ikke teoretikere

Man var veldig spontane, ting gikk veldig fort, og dette synes jeg preger NU også i dag. Da var vi mye ute i naturen, i Nordmarka. Vi var praktikere, ikke teoretikere. Jeg er av dem som ikke ble professor, men det var jo nok av dem som ble teoretikere i etterkant. Det var ingen av oss da som ville ta for mye av æren, og vi fremmet ikke oss selv, men saken. Sånn er det ennå. Det var også få som endte opp som partipolitiske, og det er historisk interessant. NU var fra starten av tverrpolitiske, for vern av naturen gjelder hele samfunnet, og er fremdeles partipolitisk uavhengig.

Hvilke miljøsaker opptok dere da?

Vår hovedinteresse var fra starten av klassisk naturvern, og da spesielt av Oslomarka. I dag er den i praksis en naturpark, og det tar mange som en selvfølge, men det var det mange kamper om. Vi var også veldig opptatt av vern av vassdrag. 

Les også: Saksøkte Arbeiderpartiet

Vern er i seg selv en ganske konservativ tanke. Man tror ungdom hele tiden er radikale, men naturvern handler om å hindre utbygging. Vi var ikke opptatt av klima og forurensing, det var ennå ikke satt på dagsorden, og miljøvern var ikke engang et ord.


Aller første utgave av Putsj - dengang under navnet Skog og Mark - ble en fiasko, i følge Per Thorvald Larsen Foto: Line Lønning

I en organisasjon er man aldri alene, men alltid i samspill med andre.

Du var formann i OKNV da den etterhvert slo seg sammen med Knut Hove og Norsk feltbiologisk ungdomsforening (NFU) for å lage Natur og Ungdom. Hvordan var forhandlingene rundt å skape en felles organisasjon?

I 1967 hadde vi i OKNV et nettverk av lokallag, og det var vi som tok initiativ overfor Naturvernforbundet (NNV) våren 1967 for å stifte det som ble NU. Jeg var med på å skrive brevet fra OKNV til NNV. NFU kom også på banen, og vi var avhengige av hverandre for å komme i mål i november 1967.

Møtene var på lørdager på NNVs kontor. I begynnelsen var det en ganske aggressiv tone, men disse motsetningene roet seg raskt. For vi var enige om hva vi ville. Formann for NFU Knut Hove var en samlende skikkelse, og en viktig person, men vi begynte ikke å snakke sammen før NNV ble involvert.

Dere endte opp med navnet Natur og Ungdom. Hvilke andre alternativer var på bordet?

Det var en del uenighet om navnet. Knut Hove mener navnet kom fra Danmark, og en organisasjon som het det der. «Natur og Ungdom» virket vanskelig og fremmed, og vi i OKNV ville ha «Norsk Ungdoms Naturvernforbund» som navn. Vi prøvde oss på et kompromiss med dette som undertittel, men det er tungvint og lett å forveksle med Naturvernforbundet. NFU var nærmere NU-navnet enn vårt alternativ. Naturvernforbundet hadde nok en finger med i spillet for at det ble som det ble.

Fortell om den første tiden som organisasjon.

På den første turen sammen til Femundsmarka i 1968 var vi bare gutter, men det var nok tilfeldig. Dette var før kvinneopprøret, og ungdomsorganisasjonene var mer kjønnsdelt, men jentene kom etter hvert i 1968. Turen var motivert av at fredning av at Femunden var en het naturvernsak den gangen. Femunden ble fredet i 1973, og det var rundt 1968 debatten gikk som høyest. Vi skulle simpelthen inspisere fredningsobjektet, og det gjorde vi grundig en uke til fots.

Les også: Historien om Norges skitne gull

Høsten 1968 var urolig. Paris-opprøret hadde vært våren 1968, og uroen kom til Norge høsten samme år. Og da satte Naturvernforbundet inn en ansatt sekretær til å styre NU. 

Det måtte gå galt. Jeg mener bestemt å huske at NU i 1968 startet et medlemsblad med Terje Halvorsen som redaktør. Bladet hette «Natur og ungdom», et utrolig lite oppfinnsomt navn som kunne forveksles med navnet på selve organisasjonen. 

Bladet ble da også en fiasko. «Skog og Mark» levde videre i beste velgående utgitt av OKNV, for via et mellomspill med et nummer utgitt av Oslomarkgruppen i SNM i 1971, senere å bli medlemsblad i NU. En dramatisk og spesiell historie for et blad!

Knut Skedsmo var den første lederen i NU. Jeg har bare trukket i tråder og ikke vært leder selv, det er mye sikrere, hehe. Skedsmo var en av gutta, og en naturlig første leder, det var ingen strid da han ble foreslått og valgt. Knut Hove var snart ferdig med studiene og skulle ut i jobb, så han var ingen aktuell lederkandidat.

Det første året gikk bra, men nå er Knut Skedsmo veldig vanskelig å snakke med. Ingen fra NU får snakke med ham, og jeg vet ikke hvorfor. Han hadde en viktig historisk rolle som første leder i NU valgt på landsmøtet, men han trakk seg plutselig to uker før sitt andre landsmøte, noe som gjorde at nestleder Willy Klein overtok som leder for fire uker. Det er en slags gåte i NUs historie, for Skedsmo oppga ingen grunn.

Har du noen siste ord til gamle og nye NU-ere?

I en organisasjon er man aldri alene, men alltid i samspill med andre.

Aktuelt, Historie, Naturvern