Vannrør

Flom og avrenning kan tilføre jordpartikler, næringssalter og sykdomsfremkallende mikroorganismer i drikkevannskildene. Illustrasjon: Camilla Elise Berg

Vannmangel kan bli framtidens største utfordring

De fattigste byene vil bli hardest rammet av vannmangel, men også Oslo kan møte store utfordringer fram i tid.

Ifølge FN er det i dag nok vann til alle; det er menneskelig press på naturressursene, økonomi og infrastruktur som står i veien.

Byens metafysikk
  • 54 prosent av verdens befolkning bor i byer, og tallet er stadig økende.
  • I denne artikkelserien ser vi nærmere på hva bylivet og rask urbanisering innebærer, både for mennesker og miljø.
  •  «Byens metafysikk» er et dikt skrevet av Rolf Jacobsen i 1933.

Flom, skred og overvann vil bli en av Norges største trusler hvis den globale oppvarmingen ikke bremses. Men kanskje mindre kjent er effektene dette vil ha på drikkevannet, eller at halvparten av verdens befolkning vil oppleve vannmangel til hygiene og drikkevann så tidlig som 2030. Ifølge FN er det i dag nok vann til alle; det er menneskelig press på naturressursene, økonomi og infrastruktur som står i veien. Verdens økonomiske forum rangerer vannforsyning som en av de største utfordringene verden står overfor. Urbane områder som Mexico by og Washington DC viser hvordan menneskelig aktivitet påvirker vannet.

LES KRONIKKEN: «Alle sosiale problemer tilknyttet urbanisering kan løses»

  • Mexico by er kroneksemplet på hvordan mennesker kan ødelegge for seg selv. Da spanjolene tok over aztekernes områder på 1500-tallet, ble en hel innsjø drenert slik at den nye hovedstaden kunne bygges. Ikke overraskende synker derfor byen i et dramatisk tempo. Drikkevannet som skal til for den eksplosive befolkningsveksten har også ført til at det må pumpes opp fra lengre og lengre under byen. Som resultat skjer det i dag gjentatte sammenstøt mellom politi og innbyggere over vannressursene, til tross for enorme tiltak for å sikre nok vann.

  • Også i Washington DC, USA, ser man en by som synker på grunn av menneskelig aktivitet, men her peker amerikanske forskere også på at klimaendringene allerede virker inn. Her ser man hvordan høyt uttak av grunnvann, utbygging av asfalt og nedbygging av våtmark fungerer i kombinasjon med stadig mer regn.

  • Verdens overflatevann står også i fare for å tørke inn. Dødehavet er ikke et drikkevann, men et godt eksempel på alle innsjøene som allerede tørker inn. Ifølge eksperter klarer ikke vannet å ta seg opp igjen på grunn av et alt for høyt uttak av vann og mineraler – og det spesielt ikke i et klima som blir varmere.

Hvordan står det til i Oslo?

­– Maridalsvannet som forsyner Oslo og deler av Ski kommune har lenge vært en for liten drikkekilde. Tre ganger i året bruker vi like mye vann som Maridalsvannet rommer. Derfor ligger det nå ute et forslag til behandling hos politikerne i Oslo om ny reservevannkilde i Holsfjorden, sier Vann- og Avløpsetatens (VAV) kommunikasjonsrådgiver Tone Speiler.

Tre ganger i året bruker vi i Oslo like mye vann som Maridalsvannet rommer
Tone Speiler, kommunikasjonsrådgiver i Vann- og Avløpsetaten

Ifølge VAV må vi forberede oss på befolkningsvekst og klimaendringer i fremtiden. Men per i dag er den største trusselen til Oslos drikkevann at vi ikke har noen reservevannforsyning til Maridalsvannet hvis noe skulle skje. VAV jobber med å møte klimaendringene og sikre drikkevannet fra forurensning. I Oslo ser ser de at det blir våtere og villere for hvert år gjennom skader fra ekstremnedbør og flom.

– Vi jobber med å finne gode løsninger på overvannsproblematikken. For eksempel åpner vi elver og ber utbyggere legge grønne tak og tilrettelegge grønne bed. Hvis vi bruker sparedusj og er bevisste på at vi ikke trenger å vanne plenen og vaske bilen så mye, vil drikkevannsmengden og overvannsproblematikken reduseres, sier Speiler.

MER OM BYER: Urban birøkt er kommet for å bli

Usikker framtid

Ettersom Oslos befolkning forventes å øke fra 615 000 til 800 000 mennesker innen 2030, jobbes det også med å utvide Oset vannbehandlingsanlegg med nye rentvannsbassenger fra 2017-2021. Ved å lagre vann som ikke brukes når det er lavt forbruk, kan det spares til senere.

Men planene om en ekstra drikkevannskilde har blitt utredet og skrotet i 50 år. Nylig påla derfor Mattilsynet Oslo kommune å få på plass et reservevann innen 2028. Alt peker derfor på at det går mot Holsfjorden. Men Oslo kommune er bekymret for kvaliteten på vannet ettersom Sylling renseanlegg i Lier kommune har lagt ut et forslag om å slippe renset kloakkvann ut i drikkevannskilden som behandles i mars.

Hva kan du gjøre selv?

Skal vi unngå det verste skrekk-scenarioet, må klimagassutslippene bremses samtidig som myndigheter og kommuner forbereder seg på befolkningsvekst og klimaendringer. Men det krever også at enkeltindivider, bedrifter og myndigheter tenker over eget forbruk. På www.waterfootprint.org kan du se hvor mye vann et land eller et enkeltindivid bruker.

Waterfootprint gir følgende tips for å kutte i eget vannforbruk:

  • Kutt i kjøttforbruket. Visste du at grønnsaker krever 300-400 liter vann per kilo, mens storfekjøtt krever 15 000 liter per kilo?

  • Sjekk ut vannfotavtrykket til klærne du kjøper.

  • Krev informasjon og «vannbruksstempel» om vannfotavtrykket til mat og klær fra myndigheter og bedrifter, siden denne informasjonen er vanskelig å finne.

Klimaendringer påvirker drikkevannet

Basert på antakelsene om framtidige klimautslipp fra den nyeste forskningen, «Klima i Norge 2100», vil økt temperatur og nedbørsmengde påvirke vannkvaliteten ved utgangen av århundret. Flom og avrenning kan tilføre jordpartikler, næringssalter og sykdomsfremkallende mikroorganismer i drikkevannskildene. Tilførselen av næringssalter som fosfor og nitrogen vil kunne føre til algevekst og oppblomstring av cyanobakterier.

Økt temperatur vil gjøre det mer gunstig for mikrober og alger og påvirke sirkulasjonsforholdene i kilden. Alt dette vil kreve økt vannbehandling, og kan i verste fall føre til skader på infrastruktur.

Kjøttforbruket per innbygger fortsetter å vokse, samtidig som vi vet at et måltid med kjøtt er mye mer vannkrevende enn et måltid uten kjøtt
Professor Arjen Hoekstra ved Twente-universitetet i Nederland
Alt henger sammen

Et slikt skrekk-scenario om klimaendringer kan virke fjernt for mange. Men et nylig studie av professor Arjen Hoekstra ved Twente-universitetet i Nederland, forteller oss hvordan menneskelig aktivitet og klimaendringer allerede truer verdens drikkevann gjennom en kombinasjon av befolkningsvekst, overforbruk av grunnvann, tørrere somre og ikke minst nye forbruksmønstre globalt sett.

– Kjøttforbruket per innbygger fortsetter å vokse, samtidig som vi vet at et måltid med kjøtt er mye mer vannkrevende enn et måltid uten kjøtt. Det er en økende etterspørsel etter biodrivstoff, som krever avlinger med mais eller sukkerrør, som i sin tur må dyrkes, sier Hoekstra til NRK.

Det økte vannforbruket har en god del skyld i økt bruk av vann i forbindelse med matproduksjon og industri. Selv om ikke Norge påvirkes like mye av endringene nå, vil vi merke dette ettersom vi er avhengig av mat fra disse områdene.

Tema, byutvikling, klimaendringer, oslo