Utslippskutt der du bor - både i øst, vest, sør og nord!

For å skape et bærekraftig samfunn trenger vi hele samfunnet med oss. Hvordan skal vi klare det, når livene vi lever er så forskjellige? 

Tekst:

Solveig Skaugvoll Foss, orgaisasjonssekretær i Natur og Ungdom

 alt=

Jeg skilte meg ut med disse holdningene i distriktet, mens i byen er de fleste jeg møter helt enige i dem.

For tiden opplever jeg ikke at miljøvern er en stor del av mitt image. Alle rundt meg er jo også opptatt av å droppe bilkjøring, spise mindre kjøtt og kildesortere plastavfallet sitt, om de i det hele tatt har noe plastavfall.

Sånn var det ikke for fire år siden, da jeg fortsatt bodde hjemme hos mamma i Lyngdal i Vest-Agder. Her arrangerte jeg foredrag om miljøpolitikk, aksjonerte for billigere bussbilletter, og snakket om å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt - altså akkurat det samme som jeg gjør nå. Den eneste forskjellen er at jeg skilte meg ut med disse holdningene i distriktet, mens i byen er de fleste jeg møter helt enige i dem.

På bakgrunn av dette er det enkelt å tenke at byfolk bryr seg mer om natur, miljø og klima enn det vi fra distriktene gjør. Jeg tror ikke svaret er så enkelt.

Urbane miljøvernere, med sammenleggbar sykkel og grønnkålplantasje på balkongen, hevder iblant at det er mest miljøvennlig å bo i by. Om man kun ser på klimagassutslipp, stemmer det at byfolk ofte har bedre muligheter til å velge alternativer som klimaet tåler. Det er klart det er lettere å ta bussen når du bor et sted hvor bussen faktisk går.

Våre egne reisevaner er en del av klimagassutslippet vårt som vi selv bestemmer over. Mitt eget avtrykk har nok blitt betydelig mindre de siste årene, her jeg bor med både buss, trikk og t-bane like utenfor døra. Oslo-politikerne har gjort lurt i å gjøre det både enkelt og billig for meg å velge miljøvennlige reisemåter. Flere distrikter er rammet av for få kollektivavganger, for få ladestasjoner for elbil, og helt andre avstander enn i en kompakt storby - da svir kuttene langt mer. Om vi forventer de samme reduksjonene i klimagassutslipp fra byfolk og bygdefolk, forventer vi i realiteten at bygdefolk skal ofre mest.

I Natur og Ungdoms grunnsyn står det at vi går inn for “et desentralisert samfunn der alle mennesker har lik mulighet for reell innflytelse over sin egen situasjon. Arbeidsplasser og servicefunksjoner må legges der folk bor. Produksjon må i størst mulig grad være basert på lokale ressurser og brukes til å dekke lokale behov.”

Hvorfor er det mest miljøvennlig med en spredt befolkning? Og stemmer det egentlig at man bryr seg mindre om miljø i distriktene, hvor man faktisk ser gress iblant, enn man gjør i byer preget av asfalt og betong?

Hvordan miljøbevegelsen blir møtt, får meg til å reflektere over hvilke saker vi flagger. Vi gjør noe galt dersom budskapet vårt er at alenemødre som kjører barna på fotballtrening i fossilbil, og kyr som slipper ut for mye metan, er de største synderne i klimaregnskapet.

Landbruk fører med seg noen klimagassutslipp, men i mine øyne er alternativet med gjengrodde bygder og importert mat langt verre. Vi kan ikke leve av det som skjer inne i Barcode, og alle vi som bor i Norge er helt avhengig av matproduksjon og annen verdiskapning fra norske distrikter. Derfor er det viktig for miljøet at det bor folk over hele landet.

Det er helt logisk å forholde seg annerledes til noe man møter hver dag, og noe man kun har hørt om eller sett på TV. Vegetartilbud på spisesteder er en selvfølge overalt hvor jeg ferdes nå, men når jeg kommer hjem til familieselskap og takker nei til kjøtt, er holdningen en annen. Når jeg begrunner valget med de høye klimagassutslippene kjøttindustrien fører med seg, har jeg blitt møtt med total mangel på forståelse. «Hva mener du? Er kjøtt liksom ikke miljøvennlig? Har du kilder på det?»

Dette skyldes ikke kunnskapsløshet hos noen av oss. Det vitner bare om det helt naturlige, nemlig at når vi bor i ulike samfunn, eksponeres vi for ulike ting.

Nettopp fordi det kan være vanskeligere å kutte klimagassutslipp i distriktene, er det ekstra viktig at det finnes miljøengasjerte ungdommer der som jobber for å innføre klimatiltak i sine kommuner. Snakk om miljø, spesielt der folk ikke pleier å snakke om miljø. Hør etter når folk snakker om hvorfor de ikke er villige til å kutte ut miljøfiendtlige deler av livet sitt, og finn gode løsninger sammen. Selv om det største klimaansvaret ligger hos bakoverlente politikere og ikke hos oss som enkeltpersoner, finnes det grep vi kan ta selv. Vi sitter alle i samme sjark, og vi trenger å styre den i riktig retning.