Samer foran Nidarosdomen

Tråante 2017 markerte 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet. Innleggsforfatteren har vært på Tråantes miljøkveld, og reflektert. Foto: Marthe Bårdsen

Urfolk og miljøvernere - en naturlig allianse?

MENING: Samer og andre urfolk holder naturen hellig. Derfor bør vi stole mer på deres bedømmelse i naturvernsaker.

Skrevet av

Ingvild Swane

Trondheim Studentlag NU/NNV

#NærbildeSápmi 
  • 6. februar er samefolkets dag. 
  • Denne uka er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det var første gang samer fra ulike deler av Sápmi var samlet for en felles sak. 
  • Putsj markerer jubileet med en artikkelserie om samers kamp for et levelig miljø og egne rettigheter.

Det finnes nok av selskaper som har startet, eller ønsker å starte utbyggingsprosjekter i sårbare naturområder, og disse prosjektene truer ofte urfolks levesett. Urfolk har kjempet i front mot inngrep i verdifull natur mange ganger. Dette danner et godt grunnlag for samarbeid mellom miljøbevegelse og urfolk. Vi har fått til mye sammen, men det finnes også saker hvor vi i miljøbevegelsen ikke har tatt like mye hensyn til urbefolkningen som det vi burde.

Dette er noe av det som ble snakket om under en miljøkveld som ble arrangert i Trondheim i forbindelse med Tråante 2017. Et panel bestående av miljøvernere, en historiker, en reindrifstutøver, samt en sametingrepresentant for NSR, belyste disse sakene fra flere synsvinkler. I løpet av kvelden innså jeg at vi i miljøbevegelsen definitivt kan bli flinkere til å sørge for å vise urfolk respekt og tillitt samtidig som vi vinner viktige miljøseire.

Det ble snakket om saker hvor vi har samarbeidet godt

Det er ingen tvil om at vi har fått til mye bra sammen. Samarbeidet mellom miljøbevegelsen og samene startet for alvor da vi sammen aksjonerte mot nedbygginga av Altaelva for nesten 40 år siden. Leder av Naturvernforbundet, Silje Lundberg, som deltok i panelet, påpekte at selv om vi tapte kampen om vassdraget, vant vi en annen viktig seier: Vi fikk nye samarbeidspartnere og lærte at vi kunne oppnå mye ved å stå sammen. Miljøbevegelsen hadde begått større feil om det ikke var for Altaaksjonene, hevdet Silje, og det har jeg ikke vanskeligheter med å tro på.

Miljøbevegelsen hadde begått større feil om det ikke var for Altaaksjonene

Senere har vi kjempet, og vunnet kampen mot utbygging av vindmøller blant annet på Kalvvatnan i Nordland. Men stadig nye reindriftsområder blir truet av vindmølleutbygning. På dette området kan vi, og må vi, fortsette å samarbeide godt i fremtiden. Planene om å bygge Europas største vindmøllepark i Fosen-området i Trøndelag er fortsatt ikke skrinlagt for godt. Vindmøller er bra, men ikke i regndriftsområder. La oss stå sammen med samene i disse sakene!

Vindmøller er bra, men ikke i regndriftsområder

Vi har også sett mye bra samarbeid mellom urfolk og miljøbevegelse i forbindelse med utbygningen av den store oljerørledningen Dakota access pipeline i USA. I området har det vært mange konflikter mellom urfolk og miljøbevegelse tidligere, men som Silje Lundberg sa: «For en gangs skyld har miljøbevegelsen holdt fingrene av fatet og latt urfolkene gå i tet.» Det er ingen tvil om at urfolk og miljøbevegelse har lykkes i å skape engasjement i saken om oljerørledningen. Jeg håper vi satser på å skape lignende engasjement i saker vi jobber sammen om fremover.

Det ble snakket om miljøbevegelsens forbedringspotensial 

«Vi har alltid måttet gi, og gi og gi og gi, og så har vi ingenting igjen», sa Ina-Theres Sparrok, regndriftsutøveren i panelet. «Samer er vant til å få høre at vi ikke må være en bremsekloss for utvikling» sa Sandra Márjá West, sametingsrepresentant. Blant annet Greenpeace og PETA har gått inn for å forby selskinnsbedrift, og et slikt forbud vil ramme urbefolkningen. 

 Vi må vite bedre enn å oppføre oss som den hvite mann som kommer og forteller hvordan ting skal gjøres

I motsetning til en hvit middelklassemann, er urbefolkningen avhengig av denne handelen for å overleve. Samer har også blitt fortalt at de må regulere mengden fisk de tar opp, samtidig som hytteeiere og turister får rettigheter til å ta opp fisk i de samme områdene. Vi må vite bedre enn å oppføre oss som den hvite mann som kommer og forteller hvordan ting skal gjøres, til folk som har forvalta naturen med respekt og opparbeida seg kunnskap om den gjennom mange generasjoner.

Det ble snakket om saker som fortsatt er betente

Det finnes selvfølgelig saker hvor miljøvernere og urbefolkning er uenige, og det tenker jeg må være greit. Men når det oppstår saker der vi er uenige, virker det som om miljøbevegelsen noen ganger kan la seg friste til å stenge ørene og late som om vi vet best i alle tilfeller. Men vi er nødt til å være flinke til å gå inn i åpne dialoger i stedet for. Rovdyrdebatten er et eksempel på en sak som skaper debatt, også mellom miljøbevegelsen og urfolk. Miljøbevegelsen trenger ikke å endre synspunkt helt, men vi bør lytte til erfaringene og kunnskapen som urbefolkningen har, for de kan mye. Det gjøres mye bra arbeid innenfor dette allerede, og det må vi fortsette med, også for å passe på at slike saker ikke skader samarbeidet.

Vi bør lytte til erfaringene og kunnskapen som urbefolkningen har, for de kan mye

Vi må feire alt det gode som miljøbevegelsen og urfolk har fått til sammen, og fortsatt får til sammen, men vi må også være klar over hvordan vi i miljøbevegelsen kan opptre mer hensynsfullt i enkelte tilfeller. Kanskje miljøbevegelsen må være mindre standhaftige i enkelte saker. Samer og andre urfolk holder naturen hellig, og derfor bør vi kanskje stole mer på deres bedømmelse i naturvernsaker. For at dette flotte samarbeidet skal være så godt som mulig, trenger vi at miljøbevegelsen er flinke til å ta bevisste valg! Jeg håper resten av miljøbevegelsen vil være med på det.

Kanskje miljøbevegelsen må være mindre standhaftige i enkelte saker, skriver innleggsforfatter. Foto: Marthe Bårdsen

Tema, urfolk, Natur