– Trist at folk blir mer provosert av dyrerettsaktivister, enn måten aktivistene sier at dyrene blir behandlet på

Som veganer og dyrerettsaktivist blir Samuel Rostøl ofte fremstilt som ekstrem. Selv har han ingen problem med det, og mener at han viser frem den uhyggelige virkeligheten.

Illustratør

Ida Bakken

Tekst:

Martine Kuldvere

– Om ikke for oss selv, så for dyrene. Om ikke for dyrene, for miljøet. Om ikke for miljøet, for fremtidens generasjoner

Samuel Rostøl er 35 år, og presenterer seg selv som en dyrerettsaktivist. I august 2018 sa han opp jobben for å være aktivist på heltid. Grunnen er for ham enkel:

– Dyrene trenger noen som kjemper for dem. 

Engasjementet for dyrene går tilbake til hans egen barndom, hvor han ble mobbet i åtte år. Som voksen innså han at han i barndommen ble brukt til andres sosiale nytelse og underholdning, akkurat som dyrene ble brukt av ham selv. Da forsto han at han måtte endre måten han levde på, og heller kjempe for dyrene.


Jobber for å utfordre illusjonen

I kampen for dyrene har han opplevd å bli stemplet som ekstrem. Rostøl synes ikke det er rart at han blir ansett som ekstrem, og mener kjøttindustrien jobber hardt med å fremstille seg selv på en idyllisk måte. Når han viser grusomme bilder som ikke stemmer med den illusjonen nordmenn har vokst opp med, er det ikke rart at folk reagerer. Han definerer ekstreme som noen som går til ytterste grense, og påpeker at det passer veldig godt for veganere fordi de går til ytterste grense for å redusere kjøttforbruket sitt.

Han tror at de personene som det er vanskeligste å nå med budskapet sitt, er de som ikke vil forandre på noe de alltid har gjort. Verken for seg, dyrene eller miljøet

– "Jeg har alltid gjort det slik" og "#bacon"- menneskene tilhører nok gruppen som må finne ut av saker på egenhånd og gjøre sin egen research, mener Rostøl.

Han påpeker derimot på at egen research ikke er en dårlig idé. 

– Det var ved å undersøke selv at jeg gikk fra å kalle veganere for fanatikere, til å bli veganer selv, forklarer han.


Terrorister og ekstreme fanatikere

Da Samuel, sammen med en gruppe aktivister, møtte opp på Eidsvoll Bygdetun for å demonstrere mot slaktingen av to griser, opplevde de å bli tatt tak i og dyttet. Effekter ble stjålet mens de sto stille og demonstrerte mot slaktingen foran menneskene som hadde møtt opp for å se på.

– En aktivist ble til og med tatt kvelertak på, opplyser Rostøl.

Selv om aktivistene hadde funnet en gård dyrene kunne leve på, ble dyrene likevel slaktet som en del av et undervisningsopplegg. På grunn av den fredelige demonstrasjonen, ble demonstrantene omtalt som terrorister og ekstreme fanatikere. Dette forklarer han som det verste han har opplevd i sin tid som aktivist. Publikummernes handlinger ble derimot ikke ansett som ekstreme. 

– Dette er et godt eksempel på hvordan samfunnsdebatten er med på å forme vårt syn på ordet «ekstremt», sier han.

Selv har han tenkt mye på hvordan han fremstår, og han tror han når ut til flest veganere og mennesker som bryr seg om dyr og industrialisert dyrehold. Han mener han legger stor vekt på ærlighet, kjærlighet og fredlighet i møte med de som er uenige. Han er usikker på om dyrevernbevegelsen har et imageproblem, eller om det bare er motstanderne som ilegger dem meninger de ikke har. Likevel påpeker han at det er viktig å være ydmyk i møte med andre, og innrømmer at det for eksempel finnes mye fiendtlighet mellom dyrerettsaktivister og bønder, noe han synes er beklagelig. Dette er noe hverken de selv, bøndene eller dyrene er tjent med, mener Rostøl.  Han har tro på dialog og større uttrykk for kjærlighet i debatten, ikke sinne.

– Jeg er fullstendig imot den hetsende tonen mange mennesker har i sosiale medier i dag, og forsøker å være så saklig og vennlig jeg kan mot mine meningsmotstandere, forteller dyrerettsaktivisten.


Vanskelig å godta andres meninger 

Når det gjelder kritikerne mener han at det er noe i både menneskers psyke og i kulturen vår som gjør det vanskelig å godta mennesker med veldig ulike meninger enn en selv.

– Når noen sier «det er moralsk galt å drepe dyr» , uansett begrunnelse, så opplever nok mange at man kritiserer hele deres oppvekst, familie og hele deres liv. At vi kaller dem for umoralske. Det er jo naturligvis ikke det vi ønsker å gjøre, forsikrer han. 

Samuel Rostøl synes det er viktig å få fram at han ikke ønsker å «ta noen», han kjemper ikke mot noen, men for dyrene. Derfor deltar han ofte i samfunnsdebatten, og er svært aktiv på både Facebook og Instagram. Han synes det er trist at folk blir mer provoserte over dyrerettsaktivister enn måten aktivistene sier dyrene blir behandlet på. Likevel legger han ikke skjul på det han kaller en massiv undertrykkelse av dyr, og mener det er viktig å være ærlig om hvordan de har det. Han mener det beste er å avstå fra å spise kjøtt. 

– Om ikke for oss selv, så for dyrene. Om ikke for dyrene, for miljøet. Om ikke for miljøet, for fremtidens generasjoner, avslutter han.

Tema,