Sophie Elise Isachsen poserer

– Om Erna gjorde en nakenshoot hadde jeg hoppet i taket av glede, sier Isachsen. Foto: wiki commons

Super-Sophie

Den bokaktuelle bloggeren Sophie Elise Isachsen bruker sin store påvirkningskraft til å snakke personlig om miljøet, og har et hittil hemmelig forhold til Natur og Ungdom.

Tekst:

Marte Rømoen

Magasinredaktør for Putsj

Denne utgaven av Miljømagasinet Putsj handler om nettaktivisme, om å bruke Internett som en plattform for politisk engasjement. I bladet har vi en «Guide til nettroll», som viser kjennetegn og måter å bekjempe dem på. Hva er et nettroll for deg, og hvordan går du mot dem?

– Et nettroll er et menneske som hater over nettet og gir uttrykk for det. Da tenker jeg ikke på konstruktiv kritikk, for det er ikke det samme som hat. Hat er å spy ut sine innerste, mørkeste tanker om andre menneskers situasjoner uten å tenke på at det sitter mottakere på andre siden. Jeg møter hat på den måten at jeg ikke møter det. Jeg lukker det ute, og bruker ikke noe tid på det.

Du har snakket ut om flere politiske kampsaker, deriblant flere som handler om klima og miljø. Hvilket miljørelatert problem opptar deg mest? Hvilke saker du mest opptatt av?

– Jeg er opptatt av at folk skal spise mindre kjøtt og tenke over hvilke valg de tar i hverdagen som forbrukere, ettersom det faktisk har mye å si.

Hvorfor er det nettopp dette som opptar deg?

– Fordi det er det viktigste i verden, enkelt og greit. Om vi ikke tar vare på jorden, som er hjemmet vårt, har vi ingenting. I tillegg føler jeg til tider på dårlig samvittighet fordi lønnen min er basert på at unge mennesker skal kjøpe flest mulig av produktene jeg reklamerer for.

Hva tror du kan gjøres for å løse dette problemet?

– Shoppe mindre, tenke over hva man kjøper og spørre seg selv «Hvor kommer dette plagget / sminkeproduktet / maten / plasten fra? Hvor havner det n.r det kastes?» Det er ikke så veldig vanskelig. 

Det er mange forskjellige grunner til å kutte ned på kjøtt og bli vegetarianer. Noen gjør det på grunn av miljøutslippene eller dyrenes velferd, andre for sin egen helse. Hva gjorde at du ble vegetarianer?

– Dyrevelferd først. Jeg ble vegetarianer som 17-åring og da tenkte jeg ikke engang over hvordan miljøet påvirkes av det. Jeg har lest meg opp, og nå har jeg så mye informasjon på emnet at det absolutt er begge deler. Jeg veier begge aspektene like tungt.

Har du noen tips til andre som vil bli vegetarianere?

– Ikke tenk på alt du skal kutte ut, men alt du legger til. Jeg spiser akkurat det samme som før, bare uten kjøttet. Det finnes så mange gode erstatninger som smaker helt likt! Oppsøk informasjon. Gruppa «Veggispreik» på Facebook er et fint sted å starte, med et hyggelig miljø blant medlemene.

Hvilke valg har du aktivt tatt for miljøets skyld? Har du følt at du har måttet ofre noe?

– Blitt vegetarianer, er veldig god på resirkulering, å kjøpe brukt istedenfor nytt, investere i ting jeg kommer til å ha lenge istedenfor «bruk og kast», gi bort ting jeg ikke bruker istedenfor å kaste det, kutte ut all mat som inneholder palmeolje og å reise kollektivt så mye som mulig. Jeg har ikke ofret noe, jeg ser heller på det som at jeg gir til både meg selv og miljøet. Det handler om innstilling.

Du er jo fra Harstad. Hva synes du om å ha en ordfører i Harstad som mener det er en trend at man er opptatt av natur og miljø, og at det er derfor folk er imot oljeboring i nord?

– Det finnes vel egentlig ingen ord som kan uttrykke hvor sterkt hat jeg føler for akkurat det utsagnet. Om det så er en trend, så er det absolutt en positiv trend og et steg i riktig retning. Akkurat det utsagnet symboliserer veldig godt hva som er galt med menneskeheten. Kortsiktig tankegang og gr.dighet, uten tanken på et trygt og fint liv for alle på jorden.

Tror du at det har en effekt at du snakker personlig om politiske spørsmål? Føler du at du har måttet forsvare dine egne synspunkt etter at du ble mer bevisst på miljøspørsmål?

– Det er veldig få som snakker personlig om det i det offentlige rom, men for meg er det personlig. Jeg snakker ikke på vegne av et parti, og jeg tror fort den politiske eller veldig offisielle stemmen kan bli vanskelig for unge mennesker å forstå, og å relatere seg til. Jeg merker at det har en effekt på det yngre publikum i form av bevisstgjøring. Det kommer så klart med en bakside. Fordi man ogs. kan ta meg personlig på det om jeg skulle ha feil, eller at jeg enda er i en læringsprosess

 alt=

– Men jeg er bare menneskelig, jeg har ikke all verdens ressurser og jeg er ikke høyt utdannet. Jeg er heller ikke en skrikende aktivist og jeg bor ikke i en trehytte i skogen. Jeg er «normal», og jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell - det vil jeg vise at andre kan også, og jeg tror - og håper - det har påvirket mange.

Reklamen du gjorde for Infinitum som oppfordrer til å pante er både kjempemorsom og for en veldig viktig miljøsak. Den viser også selvironi, og har humor som spiller på det bildet av deg som gjerne presenteres på nettet. Hva gjorde at du bestemte deg for å bli med på den, og hvordan føler du responsen på reklamen har vært?

– Reklamen har fått overveldende respons med over en million visninger på sosiale medier (om ikke mer), og det var en enkel og humoristisk måte å få fram et viktig budskap. Jeg tvilte ikke et sekund på å si ja. Ikke bare er panting viktig for meg – og miljøet, men med et så bra team bak var jeg sikker på at det kom til å fungere. 

Mange kritiserer deg for å være så åpen om kropp og ditt eget forhold til den, og hva du kler deg med. Denne kritikken går ofte på at hvis man for eksempel går lettkledd så er man dum, eller at man er «løs». Hva legger du i begrepet «slut shaming», og kan du fortelle hvordan du håndterer det?

– Slut shaming er å nedverdige noen på grunn av deres kropp og/eller seksualitet, og gjerne kvinner. Jeg håndterer det ved å gjåre nøyaktig det jeg vil, og kle meg nøyaktig slik jeg vil, uten å la meg påvirke. Om jeg vil vise kroppen min, så gø.r jeg det. Hvorfor skal man ikke kunne ha nakenbilder ute av seg selv og likevel kunne være statsminister? Om Erna gjorde en nakenshoot hadde jeg hoppet i taket av glede, tenk så fantastisk det hadde vært.

Du skal snart gi ut bok, som skal ta for seg noe av det indre mørket du har inne i deg. Hvordan føles det å skulle slippe boken ut i verden etter å ha jobbet med den så lenge?

– Helt fantastisk, men samtidig litt tomt. Det har vært en så stor del av hverdagen min og på en måte blitt en del av min identitet det siste året. Men jeg kommer til å skrive mer, enten for meg selv eller som forfatter igjen. Man får bare se det an, hvor mye mer jeg er komfortabel med å dele ettersom boken er veldig sårbar.

Og helt til sist: Kan jeg verve deg til Natur og Ungdom?

– Jeg er allerede medlem! :)

Tema, Aktivisme, Intervju, internett