bylandskap

Storbyen Oslo kan bli framtidsbyen

Byer står for 75 prosent av verdens klimagassutslipp. Tilpasser norske byer seg framtiden?

Når det etterhvert skal bygges nye leiligheter i Barcode-området, blir det muligens mer liv på gateplan

Byens metafysikk
  • 54 prosent av verdens befolkning bor i byer, og tallet er stadig økende.
  • I denne artikkelserien ser vi nærmere på hva bylivet og rask urbanisering innebærer, både for mennesker og miljø.
  •  «Byens metafysikk» er et dikt skrevet av Rolf Jacobsen i 1933.

Ifølge FN er Oslo kåret til en av de grønneste byene i verden. Nå som en kan hevde at Norges hovedstad begynner å tre inn i rekken av verdens storbyer, er det viktig at rollen som klimavennlig by opprettholdes. Urbaniseringstrenden kombinert med den økende befolkningsveksten skaper utfordringer som dårlig plassfordeling og energiløsninger som er dårlig for miljøet. Disse utfordringene kan riktig byplanlegging løse.

Hva er problemet?

Urbanisering er ikke et ukjent begrep i vårt samfunn. Befolkningsvekst i byer er et gammelt fenomen som ble mer vanlig etter at den industrielle revolusjonen startet på 1700-tallet. I dag bor mer enn halve verdens befolkning i byer, og antallet fortsetter å øke. Urbaniseringen fører med seg goder som økonomisk vekst og sosial utvikling, men det er likevel ikke bare positivt. Ifølge FNs bærekraftsmål nummer 11 står nemlig verdens byer for hele 75 prosent av alle klimagassutslipp.

LES OGSÅ: «Byen suger deg inn og du kommer deg ikke ut igjen»

Dessuten fører utbyggingen av såkalte «megabyer» (urbane områder med en befolkning på over ti millioner) til enorme klimagassutslipp. Befolkningsveksten i Norge, så vel som i resten av verden, kan komme til å skape utfordringer med tanke på dagens tendens til urbanisering. Problemet er imidlertid ikke mangel på plass, men heller at de arealene som allerede eksisterer er dårlig fordelt. Områder med potensial til utvikling blir i tillegg sjeldent prioritert. Når noen områder satses på og utvikles, forfaller andre. For å skape et godt bymiljø, må derfor hele bybildet i betraktning. Et eksempel er Barcode-området i Oslo. Hittil er det bygget en rekke kontorlokaler, noe som skaper et tomt inntrykk. Men når det etterhvert skal bygges nye leiligheter i samme område, blir det muligens mer liv på gateplan.

LES OGSÅ: På toppen av Barcode holder birøkterne til

Utviklingen av områder som Vulkan og Bjørvika tyder på en omstilling i hvordan folk utnytter byens potensial

Tre viktige hensyn

Plan- og bygningslovens første paragraf lyder: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner», og dette er et godt utgangspunkt nåtidens og fremtidens byplanleggere må ta i betraktning.

De som jobber med byplanlegging må ta minst tre dimensjoner til vurdering når de arbeider, og det er miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn. Alle hensynene kan være vanskelig å kombinere, og dessverre er det ofte den miljømessige dimensjonen som ryker først. Men for å føre en virkelig bærekraftig byutvikling, som tar stilling til dagens samfunn så vel som kommende generasjoner, må miljøet tas hensyn til. Norske kommuner jobber allerede for en tilnærming av det vi godt kan kalle «fremtidens byutvikling». Oslo er et godt eksempel på en slik tilnærming, og det er sannsynligvis derfor byen har blitt kåret til en av de grønneste byene i verden. Noen eksempler på en slik utvikling kan vi allerede se i gamle industrielle områder som Vulkan og Bjørvika i Oslo.

«Miljøaspektet ryker først», mener kommentatoren.

Norges fremtidsby

Utviklingen av områder som Vulkan og Bjørvika tyder på en omstilling i hvordan folk utnytter byens potensial. Det ser ut til at det i Oslo er blitt en trend å fornye slike gamle industriområder til sosiale og attraktive strøk. Kombinasjonen av bevaring og nybygging kan sees på som en slags «gjenbruk» av byområder, noe som er positivt for bybildet, samtidig som at det fremmer konseptet om bærekraftighet. 

Det ser ut til at det i Oslo er blitt en trend å fornye slike gamle industriområder

Det satses også stadig mer på nye energiløsninger både i sentrum men også i områdene rundt Oslo. Et eksempel på en idéelt utviklet «miljøby» som dekker kravene om sosial, miljømessig og økonomisk planlegging er Hurdal Økolandsby nord for Oslo. En økolandsby er et område som tar sikte på å være et nullutslippsamfunn, med selvforsynt økologisk mat og boliger bygget på miljøvennlige premisser. Forhåpentligvis vil byplanleggere i fremtiden la seg inspirere av byer som dette, når det blir tydelig hvor godt samspillet mellom beboere og naturen kan fungere.

LES MER: Putsj besøkte Hurdal Økolandsby

I storbyen London reiser 90 prosent av pendlere med kollektive transportmidler som undergrunnsbanen

Tiltak forbi planleggingsfasen

En annen av de mange utfordringene en må inkludere i en bærekraftig tilnærming er biltrafikk. Det er mange som tiltrekkes av urbane områder fordi det er her det er mange arbeidsplasser og økonomisk virksomhet. Det er imidlertid ikke nok boliger til å huse alle som er ansatt i bykjernen, og byen ekspanderer som et resultat utover, og skaper forsteder. Pendlingen dette fører med seg, fører videre til mye pendling inn og ut av bykjernen. 

Privatbilismen som har oppstått er en utfordring både på det sosiale og det miljømessige aspektet. I storbyen London er dette mindre problematisk da hele 90 prosent av pendlere reiser med kollektive transportmidler som undergrunnsbanen, ifølge Store Norske Leksikon. Kutt av privatbilisme og satsning på kollektivtransport er altså en vei å gå, og en slik utvikling vil det i fremtiden satses på i Oslo og.

Oslo sentrum - uten biler?

Innen 2019 er det nemlig planlagt at Oslo sentrum innenfor Ring 1 skal bli bilfritt. Dette åpner for utfordringer og problemstillinger som hvordan et grønt skifte kan minke klimagassutslippene i Norge. Oslo er en by med veldig konkrete mål når det kommer til miljø, og det er klimautslippene fra bilene som er en av de største utfordringene. Siden flere unge flytter til byene, er det ikke alle som vil se behov i å eie en bil. Oslo kommunes prosjekt Bilfritt Byliv ser også verdien i å fremme det sosiale bylivet i Oslo sentrum. Et bilfritt sentrum åpner for flere kafeer, butikker og utearealer, og skaper liv på gateplan.

SJEKK UT: Her er Putsj-fotografenes favoritt-gatekunst

«Oslo kommer på verdenskartet med verdens desidert største bilfrie bysentrum», skriver plan- og bygningsetaten om planene. Det blir spennende å se hvordan Oslo som et eksempel på «fremtidens by» blir utviklet, med ny teknologi og klarere miljømessige ambisjoner.

Tema, byutvikling, klimaendringer