Med disse enkle tipsene gjør du verving til en lek! Foto: Oda Sofie Dale

Slik blir du en superverver!

Synes du det er skummelt å stå på vervestand? Sliter du med å få folk til å forplikte seg til å støtte miljøsaken? Her er tipsene som gjør at folk vil stelle seg i kø for å fylle ut verveslipper!

 alt=

Fabian Heggemsnes Hjelde, Natur og Ungdoms egen prosjektarbeider for verving Foto: Eirin Torgersen

Å stå på gata og overbevise folk om å støtte din sak er ikke lett. Noen få av oss er naturlige selgere og klarer det på strak arm, men de fleste kan gjøre nytte av litt tips og triks for å bli enda bedre på å huke tak i nye støttespillere til miljøkampen.

Vi har tatt en prat med Natur og Ungdoms egen verveguru, Fabian Heggemsnes Hjelde. Han har jobbet profesjonelt, både heltid og deltid, med verving for en rekke organisasjoner i både inn- og utland. I tillegg har han faglig bakgrunn i psykologi, så han vet et og annet om hvordan man påvirker folk.

Bekjemp selvbevisstheten

De fleste av oss er litt sjenerte, og synes det kan være vanskelig å gå inn i en rolle hvor man skal påkalle fremmedes oppmerksomhet. Når man står på gata eller på stand er det lett å bli veldig selvbevisst. Men forskning viser at det er det ingen grunn til:  

– Vi mennesker har en tendens til å sette oss selv i sentrum - å tenke at alle vi møter har meninger om oss og hva vi gjør. Men i virkeligheten blir det vi gjør lagt mindre merke til enn hva vi tror, sier Heggemsnes Hjelde

Tenk på det - klarer du å huske utseendet eller stemmen på noen av de mange selgere eller ververe du har møtt på gaten eller på stand? Sannsynligvis ikke - for deg er de bare blaff i oppmerksomheten. Når du selv står ute og verver er du i akkurat samme situasjon: etter du har snakket med folk (eller fått et nei takk) tar det ikke mange sekunder før du er glemt.

I virkeligheten blir det vi gjør lagt mindre merke til enn hva vi tror

Ingen av de du møter på vervestand eller i gata, kommer til å huske deg, navnet ditt, eller utseendet ditt. Så det er ingen grunn til å være redd for å drite seg ut.

Husk på kroppspråket

Kommunikasjon består av flere deler: ordene du bruker, tonefall og kroppspråk. Og det er de to sistnevnte som er viktigst - ofte handler det ikke om hva du sier, men hvordan du sier det.

– Kroppspråket alene kan utgjøre hele 60% av det du kommuniserer, avslører verveveteranen.

– Når du er ute og verver må du vise med kroppspråket at du er trygg på deg selv og budskapet ditt.

Kroppspråket alene kan utgjøre hele 60% av det du kommuniserer

Dette gjøres best med et åpent kroppspråk - hvor du er lett tilbakelent og holder armene til siden, og ikke mellom deg og den du snakker med.

Eksempel på kroppspråk som kanskje er litt i overkant. Foto: Natur og Ungdom


Men i følge Fabian er det ikke nødvendigvis bra å være for bevisst på kroppspråket heller:

– Det aller viktigste er å finne et kroppsspråk du er komfortabel med. For eksempel, hvis du føler deg tryggere og mer selvsikker hvis du står med armene i kryss – noe som egentlig ikke er åpent kroppspråk – er det bedre at du gjør det enn å tvinge deg selv til å ha en positur du ikke er komfortabel med.

Det er også ganske viktig å tenke på hvordan du står: det er best å stå i en ca 45 graders vinkel i forhold til den du snakker med. Å stå direkte foran noen kan oppfattes aggressivt og utrygt, og å stå ved siden av noen kan oppfattes passivt og uengasjerende – 45 graders vinkel blir derfor et trygt mellompunkt.

Fang oppmerksomheten tidlig

For å verve noen, må du først få dem til å stoppe og prate med deg. Dette er ikke alltid enkelt, men med noen forholdsregler kan du gjøre det lettere for deg selv. Først og fremst må du være tidlig ute med å fange folks oppmerksomhet.

– Det dreier seg jo rett og slett om å få tak i et mål i bevegelse, og jo nærmere de er når du tar initiativ, jo kortere tid har du på å få tak i dem før de har gått forbi, forteller Fabian.

Får å få folk til å stoppe på stand må du påkalle oppmerksomheten deres tidlig. Foto: Natur og Ungdom


Han anbefaler å følge den såkalte «8-6-4-regelen». Det betyr at man begynner å ta kontakt - med et vink, øyekontakt og et hei – når personen er hele åtte meter unna. Deretter, på seks meters avstand, kan man begynne å bevege seg mot vedkommende og starte samtalen. Så er det bare å introdusere seg selv og få dem i prat.

Det viktigste i innledningsfasen er å holde samtalen gående og å bli kjent 

– De fleste har en liten narsissist i seg, så begynn gjerne med noe som omhandler dem selv og komplimenterer dem, avslører Fabian.

– Personlig liker å jeg å begynne med å si noe sånt som «så utrolig avslappet du ser ut!» og spørre om hva de har gjort eller hva de skal. Det går også an å komplimentere for eksempel klærne eller skoene deres, og spørre hvor de har fått tak i de.

Det viktigste i innledningsfasen er å holde samtalen gående og å bli kjent - da er det viktig å unngå ja og nei-spørsmål og holde spørsmålene åpne. Lær deg navnet deres og gjenta det ofte – dette bygger tillit.

Utnytt dissonans

Begrepet “kognitiv dissonans” dekker en av de sterkeste psykologiske kreftene som styrer hvordan vi tenker og handler – enkelt forklart betyr det rett og slett at vi ønsker å handle i tråd med våre verdier. Teorien hevder at når vi blir konfrontert med tilfeller hvor vi tenker annerledes enn vi handler, føler vi oss nødt til å gjøre noe med det – enten ved å finne på bortforklaringer og unnskyldninger, eller ved å endre handlingsmønster.

Psykologi er din venn når du skal verve

Dette er noe en verver kan og bør utnytte, ved å gjøre to ting:

  1. Å vise at de du snakker har samme verdier som deg og din organisasjon.
  2. Å vise at ved å støtte deg og din organisasjon handler de i tråd med disse verdiene.

– Snakk på en måte som får de til å tenke “dette er jeg forsåvidt enig i”, sier Fabian

Som et eksempel nevner han saken om gruvedumping i Førde- og Repparfjorden, en sak NU jobber mye med. Da kan man for eksempel be den man snakker med lukke øynene forestille seg en typisk norsk fjord, full av klart, rent vann og med vakre fjell i bakgrunnen. Så ber du dem se for seg at 250 milliarder tonn med giftig gruveavfall raser ned i fjorden.

Ikke et pent bilde, men et som vil få dem til å tenke “dette er galt”.

– Da kan man spørre: er det ikke bra at noen jobber med å hindre dette? Og så eventuelt følge opp med: ville ikke du likt å hjelpe de som kan redde disse fjordene?

Det trenger naturligvis ikke være gruveavfall du snakker om - her er det bare å bruke din egen kunnskap og ditt eget engasjement og finne saken eller sakene du liker å snakke om.

Be dem se for seg at 250 milliarder tonn med giftig gruveavfall raser ned i fjorden

Deretter gjenstår det å vise at dette er noe de kan gjøre noe med.

– Mange uttrykker usikkerhet på om de er i stand til å bidra. Da gjelder det å være imøtekommende og fleksibel, og vise at joda, det kan de.

Har de ikke tid til å engasjere seg? Foreslå at de kan bli NU-venn. Ikke råd? Begynn med bidrag på for eksempel mellom hundre og to hundre kroner i måneden, og foreslå mindre og mindre beløp, helt ned til minimumsgrensen på 50 kr. Dette er et lite beløp de fleste har råd til – forhåpentligvis vil den du snakke med også tenke det.

Men alltid husk på en ting: et nei er et nei, og hvis folk sier de ikke er interessert er det ingen vits å mase mer.

Øvelse gjør mester

Kanskje selvinnlysende, men vi nevner det likevel: fake it till you make it.

– Her er det bare å høre på rosa-bloggerne: du kan få til hva som helst så lenge du har tro på deg selv, avslutter Fabian.

God verving!