En sjøsame og samiske tegninger

e færreste vet om sjøsamenes kultur, fortid og historie. Illustrasjon: Camilla Elise Berg

«Samfunnsfagbøkene utelater å nevne sjøsamene»

MENING: Norge har et ansvar for å gi rom for alle typer urfolkskultur, ikke bare reindriftssamenes.

Skrevet av

Kamilla Elene Samuelsen

Leder av Finnmark Natur og Ungdom og av sjøsamisk opprinnelse

Det var samene langs kysten som ble hardest rammet av fornorskningen

#NærbildeSápmi
  • 6. februar er samefolkets dag.
  • Denne uka er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det var første gang samer fra ulike deler av Sápmi var samlet for en felles sak.
  • Putsj markerer jubileet med en artikkelserie om samers kamp for et levelig miljø og egne rettigheter.

Etter siste istid var det mennesker som bosatte seg langs kysten, og nyere forskning viser at disse var samenes forfedre. Genforskere sier at samer stammer fra den Iberiske halvøya, dagens Spania og Portugal. Annet genetisk opphav er fra Øst-Europa og Sibir. Det ble mikset kulturer når de innvandret fra sør og vest, og det var her samekulturen oppstod.

Samfunnsfagbøkene utelater å nevne sjøsamenes side av historien.

De fleste forbinder samer med vidde, lavvo og reindrift. De færreste vet om sjøsamenes kultur, fortid og historie. Det skyldes i stor grad at samfunnsfagbøkene utelater å nevne sjøsamenes side av historien.

Sjøsamer betegnes som de som bodde langs kysten og livnærte seg av fiske og husdyrhold. Etter hvert som norske bosatte seg langs kysten og inntok samenes tradisjonelle fiskesteder og bosteder, ble det et tydelig klasseskille mellom norske og samiske. Hvor norske fikk motorer og gikk gjennom handelsmenn, livnærte samer seg på selvberging og noe byttehandel. Sjøsamene måtte tilpasse seg markedet, noe som førte til en tidlig fornorskning.

Under fornorskningen var det umulig å komme seg opp og fram i livet om man var samisk.

Det var samene langs kysten som ble hardest rammet av fornorskningen, gjennom forbud mot samisk språk, internater og begrensninger for samer. Under fornorskningen var det umulig å komme seg opp og fram i livet om man var samisk. Evakueringen under andre verdenskrig var spikeren i kista for det sjøsamiske folket, da de fleste ble bosatt i sør med norske familier. De mistet det meste av språk, tradisjoner og kultur når landet deres brant ned

LES OGSÅ: «Repparfjorden er en samesak»

Nylig har det skjedd en revitalisering av det sjøsamiske, spesielt når ungdom har begynt å ta tilbake identiteten som sjøsamer. Festivaler som Riddu Riđđu har også hjulpet å underbygge den samiske stoltheten som en gang gikk tapt. For å bevare språket og kulturen har blant annet en del skoler satt i gang et tilbud om å delta i et sjøsamisk språktilbud.

Nylig har det skjedd en revitalisering av det sjøsamiske.

Men til tross for revitalisering, trengs det langvarige tiltak for å bevare kulturen. Den sjøsamiske kulturen var utsatt for stor undertrykking over lang tid, og skaden kan ikke reverseres over et par tiår. Vi må anerkjenne at vi ikke bare har de samene som lever på vidda med lavvo og rein. Norge har et ansvar for å gi rom for alle typer urfolkskultur, ikke bare reindriftssamenes. Der har landet vårt fortsatt en vei å gå.

Tema, urfolk, Menneskerettigheter, norge