Tre medlemmer fra den russiske miljøorganisasjonen PiM står foran en trevegg.

UNDER PRESS: Anastasya Kochneva fra Aetas og Nailya Ibragimoova og Alexei Zakharenko fra PiM opplever motstand i sitt arbeid med miljøet. FOTO: Joanne Sørheim

Russisk Natur og Ungdom endrer personlighet

Aktivistene i Natur og Ungdoms (NU) søsterorganisasjon i Russland er under press. På forrige sommerleir fikk de selskap av tungt bevæpnet politi. Nå endrer de unge miljøvernerne strategi.

TEKST:

Tarjei Engeset Ofstad


Priroda i Molodezh (PiM):

- Betyr Natur og Ungdom på russisk

- Har i dag rundt 10 aktive og faste medlemmer

- Oppsto i 1988, da basert på noen få dedikerte enkeltpersoner, med støtte fra norske Natur og Ungdom.

- Får også i dag økonomisk og faglig støtte fra Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt

- PiM har slitt med et anspent forhold til lokale myndigheter, mye grunnet sin kritikk av atomkraftindustrien.  

Kilde: NIBRs rapport om NUs Russlandsprosjekt fra 2013.

De pleide å konfrontere atomkraftindustrien, miljøorganisasjonen Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk. Fremfor å knytte nevene i protest, velger de nå å rekke makthaverne en hånd.

– Når du opponerer mot systemet slik det er , er det bare et tidsspørsmål hvor lenge du varer.

Det sier leder i PiM Alexei Zakharenko. Han er ikke fornøyd med dagens situasjon for aktivister i Russland.

– Vi har blitt ransaket og kastet ut fra kontoret vårt to ganger. Vi har også fått mye negativ medieomtale. 

Alexei mener PiMs kritikk av den russiske atomkraftindustrien er årsaken.

Bare 20 mil unna Kirkenes ligger et av verdens farligste atomkraftverk. De gamle atomreaktorene på Kolahalvøya har den samme konstruksjon som Tsjernobyl hadde, forklarte Nils Bøhmer i Bellona til nrk.no i september 2015.  

– Ligger det økonomiske interesser bak motstanden PiM møter?

– Det handler like mye om makt. Mektige personer støtter hverandre. De tjener på at ting forblir som de er, hevder Alexei.

En jente står og speider utover Khibinyfjellene i Russland

Nailya på sommerleir i Khibinyfjellene Kola i 2014. FOTO: Tarjei Engeset Ofstad

Sommerleir på Kolahalvøya 

Det har blitt en årlig tradisjon at PiM arrangerer sommerleir i Khibinifjellene på Kolahalvøya. Natur og Ungdoms Russlandprosjekt reiser dit med en gruppe ungdommer hvert år. Her møtte jeg Alexei for først gang, i 2014. Han gikk i kamuflasjeklær og fortalte om  friluftslivserfaringer han fikk i det russiske forsvaret.

Her møtte jeg også Nailya Ibragimoova, som da var leder av PiM. Hun smilte mer enn hun snakket. Vi var 20-30 stykker, nordmenn og russere. Maten tilberedte vi i en stor gryte over bålet. Tannpussen tok vi i den krystallklare, kalde elva. De russiske aktivistene fra PiM følte seg trygge – her var de i fred fra myndighetenes lange armer.

Vi diskuterte atomkraft i Russland, oljeindustri i Lofoten, Vesterålen og Senja, klimaendringer og menneskerettigheter. Vi hørte kvasse skrik fra en fjellvåk. Den hadde unger på berghylla over leiren og holdt oss under oppsikt med våkent blikk. Rovfuglen var sommerleirens mest populære deltaker. Hadde vi bare visst hvem som kom til å erstatte fjellvåken året etter…
 

Sommerleir 2015: sjokket

Ungdommene var så vidt kommet i gang med morgensamling i leirens fellestelt. Plutselig tar tungt bevæpnede politimenn kontroll over leiren.

– Over fjellvåkens berghylle så vi politimenn med rifler, forteller Nailya.

Deltakerne ble fullstendig overrumplet.

Overraskede deltakere på PiMs sommerleir står sammen med maskerte politimenn.

Deltakerne på PiMs sommerleir fikk uventet besøk av 15 bevæpnede og maskerte politimenn. Myndighetene påstår det hele var en øvelse. FOTO: Timme Ellingjord.

– De bevæpnede mennene oppførte seg iallfall høflig og rolig. Det roet oss litt, sier Alexei.

Samtidig var det én som skapte oppstyr. Alexei mener han var etterforskningsleder. Han ønsket å bringe Nailya med seg vekk fra leiren. Nailya motsatte seg forsøket på en slags frivillig arrestasjon. Hun fikk til slutt bli.  

Alle ungdommene, også de norske, måtte stille seg på rekke og rad, med id i hånda. Politiet fotograferte dem én og én.

– Det var ekkelt og pinlig for oss, sier Alexei med avsky.

Spesialstyrken besto av 15 personer ifølge Alexei og Nailya. De skal ha tilhørt en narkokrimavdeling.

– De påsto at de hadde fått tips om at vi brukte narkotika her, forteller Nailya.

Alexei mener det er reinspikka løgn at det var tips om narkotikabruk som gjorde at politiet aksjonerte:

– De hadde ikke med seg narkotikahunder, og de lot være å gjennomsøke teltene og bagene våre.  

Mange leirdeltakere var nervøse, også etter at politstyrken hadde dratt sin vei, forteller Alexei, men legger til:

– Med allsang og leirbål dempet vi uroen utover kvelden.

 Telt og lavvoer i russisk villmark

Å være på sommerleir med PiM er litt som å besøke et stammefolk. I sommer ble imidlertid idyllen brutt. FOTO: Алексей Захаренко

En maktdemonstrasjon?
Avtroppende koordinator i NUs Russlandsprosjekt, Anni Roth Hjermann, var til stede på sommerleiren under politidramaet. Hendelsen gjorde stort inntrykk på henne og de andre deltakerne, fordi de ikke kunne forstå grunnen til «besøket».

– Vi så bare 15 menn i uniform, sier hun, og påpeker at det tar hele fire timer å gå fra nærmeste togstasjon.

Verken Anni eller hennes russiske kolleger vet hvorfor den mannsterke politistyrken kom.

– Kanskje ville de vise at «myndighetene følger med», eller ha et påskudd for å registrere hvem som var på leiren, sier hun.

Det er noe annet å være miljøverner i Russland enn i Norge. Det ble ettertrykkelig bevist i 2013 da 28 Greenpeace-aktivister og to journalister satt arrestert i tre måneder, fordi de prøvde å klatre opp på en oljeplattform. De protesterte mot russisk oljeindustri i Arktis.

Nailya krevde i etterkant av sommerleiren å få vite hvorfor narkopolitiet kom. Det var bare en øvelse, lød svaret på e-post. At Nailya ble forsøkt tatt med vekk fra leiren, gjør forklaringen om en øvelse komisk usannsynlig.    

På besøk hos sin snille søsterorganisasjon

Alexei, Nailya og jeg møtes igjen i november, som gjester hos en annen miljøvernorganisasjon: Aetas. De holder til i byen Arkhangelsk, som er kjent for trehus og tømmereksport. Herfra, litt utenfor byen, ser vi først og fremst fabrikkpipene og røyken. Aetas har flere år på rad samlet miljøvernere fra Russland og Norge til seminar hver seinhøst.

Dystert og tåkete landskap i Arkhangelsk om natten.

Lysene og røyken fra fabrikkpipene er det eneste som skimtes av Arkhangelsk i den mørke russiske høstnatten. FOTO: Martin Lucas Eick

I år 2000 deltok Aetas på en konferanse mot atomkraft, sammen med NU og PiM. Umiddelbart etterpå fikk organisasjonen fra Arkhangelsk ordre fra myndighetene om å stenge sine kontorer.

Hvorfor? «Fordi kontorene manglet brannslukkere». Aetas fikk negativ medieomtale slik PiM har fått, og samarbeid med skoler ble brutt.

Etter dette har Aetas veket unna de kontroversielle miljøkampene. De unngår å bli stemplet som rebeller. Å få sine medrussere til å kildesortere, er det Aetas bruker mesteparten av kruttet sitt på nå. Regionale myndigheter delte i 2013 ut en ungdomspris til organisasjonen. –  Har PiM blitt ...

– ... som Aetas? Vi har blitt ganske like ja. Nailya leser tankene mine, og ler.

Latteren til tross, hun er egentlig ganske lei seg for at PiM har forandret seg. PiM har mistet noen medlemmer etter at organisasjonen endret seg, mens andre har kommet til. – Noen liker ikke at PiM bare jobber med «lette» saker og gidder ikke å være med, sier Nailya nedslått


– PiM endrer seg av fri vilje

PiM finner det også mer konstruktivt å forsøke å samarbeide med myndigheter nå. I stedet for å være mot  atomkraft, er de for vindmøller. Konfrontasjon som metode er lagt på hylla. Det noe platte ordet dialog er det som gjelder.


 alt=

Alexei Zakharenko og Nailya Ibragimoova holder foredrag på sommerleiren 2015 FOTO: Anni Roth Hjermann

– Hvorfor frykter dere myndighetene?

– Det er ikke frykt og tvang som er grunnen til at vi endrer oss, avviser Alexei.

Han mener at man må bygge noe nytt for å lykkes, snarere enn å kjempe en håpløs kamp mot det gamle.  

–  Hamskiftet PiM gjennomgår er av egen, fri vilje, hevder Alexei, og legger til:

–  At saker er mindre politiske, betyr ikke at de er enkle eller uviktige.  

For en liten gruppe ungdommer, er det ingen lett oppgave å forandre noe så gigantisk som Russland. Om den mykere stilen lønner seg for PiM, vil framtiden vise.

Drømmen

Nailya mener at PiM er misforstått av myndighetene. PiM prøver bare å hjelpe dem med å redde naturen og miljøet, som menneskene og alt annet levende er så avhengige av.

–  Folk må engasjere seg om vi skal endre dem som sitter med makten. Folket har nøkkelen til et demokratisk sivilsamfunn, mener hun.  

Alexei slår fast at PiMs grunnleggende ønsker er de samme som før: et miljøvennlig Russland, der folk bryr seg om naturen.

–  Vårt mål er ikke å opponere mot systemet, eller å få Putin ned fra tronen eller noe sånt, sier han.  

– Nailya, hva er din drøm for PiM?

– Å bli en del av en sterk og samlet russisk miljøbevegelse.

Tema, Russland, Sommerleir, Miljø