Rødlistede og Svartelistede planter – hva betyr det?

Det finnes utrolig mange forskjellige kategorier når det kommer til planter. Noen arter blir plassert i det vi kaller Norsk Rødliste, og andre på det vi kaller Svartelista. Hva betyr det egentlig at en plante er på rød eller svart liste, og hvorfor finnes listene i utgangspunktet?

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken, og en finner den komplette rødlista på deres nettside.

Norge bugner av flott flora, og har et rikt artsmangfold. Mange planters eksistens er likevel truet på grunn av forskjellige faktorer, og disse plantene er plassert på rødliste over truede arter. En av trusselfaktorene er innføringen av fremmede arter som truer det biologiske mangfoldet og forstyrrer det naturlige økosystemet. Disse fremmede artene er plassert i en kategori kjent som svartelistede. Her er forskjellen på de to listene, dypere forklart:


Hva er rødlistede planter?

Artene som havner på Rødlista kjennetegnes ved at de i en periode blir kraftig redusert, eller at bestanden er fåtallig fra før. Norsk Rødliste er altså en oversikt over hvilke plante- eller dyrearter som er truede i Norge. Lista viser truede arter i forskjellig skala, fra merket «sårbar» til «kritisk truet», og viser ikke minst hvorfor artene er plassert her. Rødlista er viktig for å forstå hvordan samfunnet kan jobbe med naturforvaltning, arealplanlegging og bevaring av biologisk mangfold. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken, og en finner den komplette rødlista på deres nettside.

LES OGSÅ: Hver sommer sender de 100 ungdommer ut på bygda

Her er noen eksempler på rødlistede planter fra forskjellige deler av landet:
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana), Blåklokke (Campanula rotundifolia), Bakkekløver (Trifolium montanum), Småsøte (Comastoma tenellum) og Multe (Rubus chamaemorus).

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er plassert på norsk Rødliste.


Hva er svartelistede planter, da?

Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at en art står på Rødlista. Årsaker som kan true det norske artsmangfoldet og økosystemet kan være endring av arealbruk, forurensning og klimaendringer, høsting, gjengroing eller innføring av fremmede arter. Den siste årsaken omfatter ikke bare individer, men også frø eller sporer som kan tilføre nye individer av arten. Arter kan også være regionalt fremmede, som betyr at de hører naturlig hjemme i deler av Norge, men har blitt spredt av mennesket til steder i landet der de ikke hører hjemme. Blant planter kan det ofte være vanskelig å skille mellom hvilke som opprinnelig er fremmede og hvilke som etter lang tid bør anses som hjemmehørende i Norge. Definisjonen av innførte planter er arter som har blitt forflyttet ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst. Plantearter som hører til under denne kategorien er plassert på det vi kaller Svartelista. Innførte planter utgjør en trussel mot det opprinnelige økosystemet generelt og de rødlistede artene spesielt.


Innførte planter utgjør en trussel mot det opprinnelige økosystemet generelt og de rødlistede artene spesielt.


Svartelisa er altså en liste over arter som utgjør høy eller svært høy risiko for å påvirke hjemmehørende norske bestander i norsk natur. Denne er i likhet med Rødlista utarbeidet av Artsdatabanken. Men svartelistede planter er ikke nødvendigvis merket uønsket eller forbudt. Artsdatabanken har ingen rolle i forvaltningen av fremmede arter. Derimot er Svartelista et kunnskapsgrunnlag og et oppslagsverktøy som myndighetene kan bruke når de tar beslutninger om forvaltning og regelverk av norsk natur. Myndighetene har en annen liste som viser til arter som det er forbudt å innføre.


Her er noen eksempler på svartelistede planter fra forskjellige deler av landet: Lupin (Lupinus faboideae), Parkslirekne (Fallopia japonica), Gravbergknapp (Sedum spurium), Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) og Rynkerose (Rosa rugosa).

Lupin (Lupinus faboideae) er et vanlig syn i norsk natur, men den er egentlig en svartelistet art.

Fredede arter som er i fare for å bli utryddet, kan bli stemplet som prioriterte arter, og de får dermed ekstra beskyttelse. Derfor kan en ofte finne skilt på tur i skog og hei med informasjon om å la plantene være i fred.

Hvorfor har vi listene?

Konvensjonen om biologisk mangfold er ifølge miljostatus.no (link) en global avtale med mål om å styrke og bevare det biologiske mangfoldet, og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig og rettferdig måte. Land som har underskrevet konvensjonen er forpliktet til å lage nasjonale handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Blant annet skal landene opprette verneområder og bevare truede arter ved å bekjempe svartelistede, innførte arter.

LES OGSÅ: Tips! Plant om igjen grønnsaksrester

Andre foretak for å bekjempe forstyrrelser i artsmangfoldet er Naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen for å frede ville arter, og CITES (Convention on International Trade in Endangered Species) også kjent som Washingtonkonvensjonen. CITES har som formål å begrense handelen av ville arter som står i fare for å bli utryddet, og her er Rødlista en utmerket kilde. Fredning er et annet tiltak for å verne om det biologiske mangfoldet. Det er ulovlig å drepe, fange, samle inn eller ødelegge arter som er fredet eller rødlistede. Fredede arter som er i fare for å bli utryddet, kan bli stemplet som prioriterte arter, og de får dermed ekstra beskyttelse. Derfor kan en ofte finne skilt på tur i skog og hei med informasjon om å la plantene være i fred. 


Så hvorfor er denne informasjonen nyttig for de som hverken er naturforvaltere eller jobber i myndighetene? Rødlista er fin å ha oversikt over for å vite hvilke vekster man ikke skal plukke, eller på andre måter ødelegge, i naturen. (Ikke at man skal ødelegge vekster i utgangspunktet.) Man kan bruke Svartelista til å vite hvilke planter man ikke skal plante i hagen eller andre steder, for å ikke forstyrre det naturlige mangfoldet. Selv om en vekst er pen å se på, er den ikke nødvendigvis bra. Forhåpentligvis vil Rødlista krympe når kunnskapen om de svartelistede plantene blir spredt.