"Skal jeg eie min egen gård, ha et lite hønsehus eller nøye meg med tomater i vinduskarmen?" spør tekstforfatteren seg etter Grønt Spa'tak. Foto: Privat

Reisebrev: på gård med Grønt Spa’tak. Del 3/3

Siste del av min fortelling er også begynnelsen på en historie vi alle kan fortelle. Vi styrer vår egen framtid - la oss gjøre det på lag med de som trenger å bli hørt. 

Tekst og foto:

Benedicte Steinbakk

20 år gammel fra Mo i Rana, har gått på Sund folkehøgskole og skal være stipendiat der neste skoleår. Er interessert i politikk og litteratur. 

DEL 3

Grønt Spa’tak er over og tankene fortsetter å utspille seg i meg og påvirke livet mitt. Jeg kjøper mer økologisk, kaster mindre mat, og vurderer seriøst i hvilken grad fremtiden min vil bestå av jordbruk. Skal jeg eie min egen gård, ha et lite hønsehus eller nøye meg med tomater i vinduskarmen? Noe må jeg gjøre i hvert fall. Hvorfor har jeg ikke skjønt dette tidligere? 

Før jeg kom på gården skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke skjønte så mye om jordbruk. Jeg er genuint interessert i fattigdombekjempelse og arbeider veldig for klima, men skjønte ikke helt denne delen av det. Har forstått at  bønder, ja, de lager maten vår. Greit nok. De spar i dritt og melker kyr. Også selger de det til Tine før vi kjøper det til nesten samme pris. Ikke sant? Nei, det er ikke sant.

Første og andre del av denne serien leser du her og her.

Hva koster melken?

For 30 år siden kostet melken 5,79 kroner. Bonden sto igjen med 2,85 av dem. Det er greit. I dag selges Tine-melken for 18,40 kroner literen, men bonden får bare 4,87. Tenk at det skjer i Norge, verdens beste land. Så lite vi vet om det som skjer blant oss, mon tro hvor lite vi vet om det utenfor? Jordens arbeidere forstår jordkloden. De som bor på gård får med seg det som skjer utenfor, og forstår hva mye bunner i. Hva mennesker trenger for å overleve, hva som skaper kriser rundt omkring - de uendelige verdensproblemene. Alt det lille store på denne jord som skaper så mye trøbbel. Noen ganger skulle man ønske løsningen kom på sølvfat. Heldigvis for oss nordmenn gjør den akkurat det,  flere ganger om dagen: mat. Hvor kommer det du spiser fra? Blir det produsert av magiske Ompa Lompaer i fabrikker? Er det bare masse roboter som fikser og sprøyter sammen noe digg? Nei, det er bønder. Flere hundretusenvis av bønder som jobber for middagsmaten din.

Hvor kommer det du spiser fra? Blir det produsert av magiske Ompa Lompaer i fabrikker? Er det bare masse roboter som fikser og sprøyter sammen noe digg? Nei, det er bønder.
Gode nyheter er dyre

En trøst i alt det forferdelige som skjer på jorden er at akkurat nå har det aldri vært så få fattige. Hungersnøden mettes og fattigdommen synker. Kjøttproduksjonen har økt til himmels og vi klarer å brødfø flere enn noensinne før. Hvordan skjedde det? Vi har effektivisert jordbruket. I dag får de fleste dyr kraftfôr basert på soya fra Brasil. Det høres jo eksotisk og fint ut, kanskje vi hjelper noen bønder på andre siden av jorden? Feil. Soya-plantasjer er bygd etter at gigantiske områder regnskog har blitt kuttet ned. Skogen skal balansere våre klimagassutslipp. 

 De sier du blir hva du spiser, og spiser du urettferdig så er du det selv også.

Selv om vi har effektivisert jordbruket og kan fø mange fler enn før, har økt kjøttforbruk gått på bekostning av regnskogen. Foto: Privat

LES: En komisk soyafarse?

Vi trenger regnskog for å omdanne CO2 til karbon, og når trærne hogges frigjøres enorme mengder CO2. Vår egen luft blir skadet. De det derimot har umiddelbare virkninger for er de som mister absolutt alt livsgrunnlag. Lokale som bor og lever i regnskogen. De får ingen erstatning i form av penger, mat eller jobb. Urfolksgruppene er de mest sårbare i fattigdomsbekjempelsen fordi de påvirkes direkte av miljøødeleggelser. Alt de ønsker seg og trenger er jord og gode rettigheter for den eiendommen. Hvem andre ønsker seg det? Resten av jordbrukerne over hele verden, inkludert bønder i Norge. Norske bønder tjener alt for lite i forhold til hva de produserer. Storgårder blir prioritert over småbønder, og flere slutter gårdsdriften fordi det ikke lønner seg økonomisk. I tillegg gjør produksjonen urettferdig utnytte av utenlandske bønder. 

Alt de ønsker seg og trenger er jord og gode rettigheter for den eiendommen.

Er fattigdomsbekjempelsen bærekraftig nok? Dersom vi fortsetter å mate gårdsdyr med kraftfôr, hva gjør vi den dagen det ikke er mer regnskog igjen? Noen selskaper har begynt å plante soya i savanner, men det skader det biologiske mangfoldet i de områdene. En dag tar ressursene slutt, og da vil maten også gjøre det. Vi er nødt til å tenke i nye baner angående jordbruk og den globale fattigdomsbekjempelsen. Det som foregår ved middagsbordet slutter og begynner med oss selv. Hva spiser du og hvor kommer det fra? Kunne du erstattet noe av kjøttet ditt med mer rettferdige varer? Norge er ett av de landene i verden som spiser mest kjøtt. Hva livnærer resten av verden seg på? Det er lekent uansvarlig å si at hva en spiser er en personlig sak når det angår så mye utenfor seg selv. Din frihet skal ikke gå på bekostning av noen andres. De sier du blir hva du spiser, og spiser du urettferdig så er du det selv også.

Det er lekent uansvarlig å si at hva en spiser er en personlig sak når det angår så mye utenfor seg selv. Din frihet skal ikke gå på bekostning av noen andres. 

Selv om USA har trukket seg fra Parisavtalen betyr ikke det at Norge ikke kan utgjøre en forskjell for klima og global rettferdighet. Vi kan være et globalt forbilde. Til høsten er det stortingsvalg og da har du muligheten til å gi bøndene en stemme. I mellomtiden kan du vurdere å erstatte noe av kjøttet du spiser med noe annet like næringsrikt, eller leve mer økologisk. Og ikke minst kan du ha tidenes sommerminner på Grønt Spa’tak neste år.

Meninger, grønt spatak, Regnskog, Mat, jordbruk