Reisebrev fra Beirut: Forby plastikk!

Ungdom i Midtøsten krever klimarettferdighet, og sin egen oljefrie fremtid.

Tekst

Ingeborg Grindheim Slinde

Det er så mange barn og unge over hele verden som støtter klimabevegelsen. Selv om den startet i Europa er det først og fremst vår felles bevegelse - en ungdomsbevegelse

Selv om det er lunsjtid, er trafikken intens i Beirut denne fredagen. Det tutes, bremses og hoies fra de mange bilene. Et giftlokk ligger som en tung dyne over Libanons historiske hovedstad. Gjennom den trykkende lukten av eksos kan man likevel kjenne en svak lukt av saltvann fra det mektige Middelhavet. En liten gruppe mennesker, og en middels stor haug med papp og kartong, står på en parkeringsplass i utkanten av denne bråkete byen. Flere av de fremmøtte har allerede begynt å lage plakater av kartongene. Slagord som «det finnes bare én klode» og «forby plastikk!» blir drodlet utover pappen. 

- Det er flere folk som ikke finner frem hit, sier en stresset Andrés Succer. Andrés er ansvarlig arrangør for Libanons foreløpig eneste klimastreik, og grunnlegger av Fridays for Future Libanon.

- Jeg studerte egentlig matematikk, men jeg sluttet. Det er så mye sosial – og klimaurettferdighet, så jeg tenkte jeg heller burde gjøre noe for det, sier miljøaktivisten. 

Fridays for Future er en global bevegelse som organiserer klimastreiker i hele verden. Bevegelsen startet etter at den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg begynte å skolestreike for klimaet foran det svenske parlamentet, og inspirerte folk over hele verden. 

- Vi i Libanon er blant dem som blir mest påvirket av
miljøproblematikk. Vi begynner å føle klimaendringer mye raskere her, sier Andrés.
Forurenset luft og hav, dårlig søppelhåndtering og en støyende biltrafikk er nemlig store utfordringer
i Libanon. Problemer vi sliter med her i Norge også, men som får en helt annen dimensjon i Midtøstens politiske uro og utsatte geografi.


Et nytt opprør

- Det virker som om ingenting blir gjort i møte med klimakrisen. Myndighetene i Libanon har planer som vil gjøre situasjonen enda verre, blant annet ved å utvinne mer olje, forklarer den unge miljøaktivisten. Olje er en av de aller største inntektene til denne lille staten midt i Midtøsten, som allerede er på kanten av økonomisk og politisk kollaps. Myndighetenes mangel på tiltak, og den stadige forverringen av klima og miljø, har store konsekvenser for folk sine liv i Libanon. Både Human Right Watch og Amnesty International trekker frem miljøproblematikk som et sentralt menneskerettighetsproblem i landet. Særlig den katastrofale søppelhåndteringen har vært i søkelyset. En overflod av søppel i Beiruts gater, etterfulgt av store demonstrasjoner fra alle hold i samfunnet, fikk regjeringen til å ty til
drastiske løsninger i 2016. For å kvitte seg med søppelet som ingen klarer å håndtere på en ordentlig måte, blir det brent åpenlyst. Det medfører store helserisikoer for lokalbefolkningen og en stadig forverring av luftkvaliteten. Ifølge Amnesty International er alle problemer som angår helse også ett
menneskerettighetsproblem. Det kjenner libanesere på nært hold i gatene, i luften og i vannet.

Klimarettferdighet nå!

Den lille gruppen av aktivister på parkeringsplassen midt i Beirut vokser gradvis. Mens de største klimademonstrasjonene i Europa har flere hundre tusen deltakere, er det til slutt bare 40-50 ungdommer som møter opp på streiken i Libanon. De setter like fullt kursen mot de overtrafikkerte gatene med et entydig budskap: klimarettferdighet nå!

- Vi var kolonialisert av europeerne, og vi er fremdeles neokolonialisert. Det ligger en forventning om at vi skal følge den sammen veien via industrialisering. Det er ikke nødvendigvis rett, spesielt ikke for miljøet, sier Andrés. Han løper frem og tilbake i demonstrasjonstoget for å passe på at ungdommene holder koken. Klimademonstrantene marsjerer midt i den brede gaten etterfulgt av en politibil. Noen sjåfører gir tommel opp, andre slår enda hardere på hornet i frustrasjon eller utålmodighet. - Vi vil at Libanon skal være et grønt eksempel for hele Midtøsten, forklarer Andrés. Han mener at siden Libanon ikke har gode systemer i utgangspunktet kan landet gå direkte til en grønn infrastruktur fremfor å basere seg på olje og skitten infrastruktur slik som de gjør i resten av verden. - For første gang har vi mulighet til å gjøre det rett fra starten av, sier han.

Fremme ved et av Beiruts mest kjente landemerker, Martyr Square, prøver Andrés etter beste evne å håndtere både mediaspørsmål, organisering av streiken og få tatt seg en liten røykepause. En av demonstrantene klatrer opp på statuen som er plassert midt på plassen. Statuen forestiller borgerkrigens helter. Hun fester en plakat med ordene "balac plastic" i et av de mange kulehullene i statuen, som betyr forby plastikk på norsk. 

- Det er så mange barn og unge over hele verden som støtter klimabevegelsen. Selv om den startet i Europa er det først og fremst vår felles bevegelse - en ungdomsbevegelse, avslutter Andrés.


Miljøplukk, Beirut, Klimastreik, Forby, Plast