Putsjprisen 2020: Vinnerne i kategorien senior

En haug av gode bidrag er gjennomgått, og vinnerne er nå valgt ut. Her kan du se de fem beste tekstene og illustrasjonene i kategorien senior. 

Tekst og foto

Marit Worpvik

Redaktør i Putsj

Vinnere senior:

  1. Navn: Ranja Romsdal - 6000 kroner.

  2. Juni Victoria Moe Moltubak - 4000 kroner.

  3. Susanne Arntzen - 3000 kroner.

  4. Aurora Kobernus - Bok, handlenett, kinobillett.

  5. Marthe Ratvik - Bok, handlenett.

Det var med skrekkblandet fryd Camilla og jeg gikk gjennom tekstene som ble sendt inn. Ikke bare fikk vi inn flere titalls bidrag, det var også utrolig mange gode, kreative og spennende tolkninger. Mens noen sendte inn dikt, valgte andre å tegne. Noen sendte inn lange noveller, andre sendte inn innlegg fra fremtidige dagbøker. Sammen med Modulf Moen fra Skolelederforbundet valgte vi ut våre favoritter, og disse kan du se her.

Alle vinnerne vil bli kontaktet 11. november, og for topp tre i hver kategori vil Skolelederforbundet være organisasjonen som utbetaler premie. For fjerde og femteplass fikser Putsj premie som sendes hjem til vinnerne.

I morgen publiserer vi vinnerne i kategorien junior.

Takk til alle som har deltatt, vi håper dere vil delta til neste år også. Det er ingen tvil om at vi har noen utrolig dyktige lesere!

 

1. plass - Ranja Romsdal

Begrunnelse:

Diktet har god flyt, det rimer, det er aktuelt og det er kreativt. Det er imponerende at Ranja klarer å si såpass mye med så få ord!

 

Velkommen til 2120

 

En verden fylt med tobeinte rotter

Som forsyner seg, men aldri stopper

 

De grønne skoger, hvor ble de av?

De tok med seg dyrelivet som en gang var

 

Rasjonerer maten etter inntekt

Biller, larver, egg og insekt

 

Store akvarium med fisker på land

For de finnes ikke under vann

 

Nå har oljen sagt stopp

Norges rikdom har ikke akkurat gått opp

 

Solcellepanel og vindmøller skaper strøm

Likevel er ikke jorda grønn

 

Fortauet sprenges av avfall og plast

Gjenvinningsstasjonen? Ja, den brast

 

Industrien er jordas nye lunger

Og luften grå som elefantunger

 

Sykdommer rammer i ny og ne

Heldigvis har vi ny forskning for det

 

Vaksine etter vaksine kommer frem

Populasjonen vokser i vårt system

 

Bygning på bygning så langt øyet kan se

Hva er vel ikke vakrere enn det? 

 

Tornado, stormer, flom og tørke

Klimaet er fanget i et evig mørke

 

Verden kunne vært grønnere enn i dag

Men i 2020 fikk klimatiltakene avslag

Velkommen til 2120


Illustrasjon: Stian Tranung


2. plass - Juni Victoria Moe Moltubak

Vekst i balanse

Visste du at BNP en gang var den mest brukte indikatoren på et lands suksess? I 2020 var det vanlig å måle fremgang og vekst ved å se på hvor mange produkter og tjenester et land klarte å produsere i løpet av et år. Hvis det produserte mye, kunne det bli stemplet som suksessfullt. Hvis det produserte lite, var det synd på dem. Folk i gamledager trodde nemlig at hvor raskt en økonomi vokste var viktigere enn hvilken retning den vokste i. 

Visste du at nasjonalstater pleide å være den mest sentrale enhet i verdens politiske system? I 2020 var nasjonalisme i vinden, og mange land trodde at å lukke seg inne og sørge for sin egen velstand var mer effektivt enn internasjonalt samarbeid. Det er rart å tenke på at ting kan endre seg så dramatisk, på bare hundre år.

I løpet av 2000-tallet innså man nemlig at en suksessfull økonomi ikke nødvendigvis er en økonomi som vokser, men snarere en økonomi som kan dekke innbyggernes behov både i dag og i morgen. En økonomi som balanserer menneskeliv med naturen. Slik ble et nytt verdigrunnlag etablert, som gjorde det attraktivt å tenke bærekraftig, og endret folks oppfatning av suksess. I 2020 introduserte Amsterdam, hovedstaden i det som en gang het Nederland, den såkalte smultringmodellen. I dag, hundre år senere, utgjør smultringmodellen grunnlaget for alle politiske og økonomiske beslutninger verden over. Alt som bygges, brukes, konsumeres og skapes må balansere menneskenes behov for overlevelse med planetens kapasitet. Dette har også fått konsekvenser for hvordan vi måler fremgang og suksess: Istedenfor å måle suksess i form av økonomisk vekst, baserer vi suksess på alternative indikatorer. Vi måler for eksempel folkehelse, antall innbyggere med fullført utdanning, grad av likestilling i samfunnet, andel av befolkningen som lever i fattigdom, hvor mye avfall hver by produserer, og hvor stor andel av byens energiforbruk som kommer fra fornybare kilder. Balanse har blitt mer attraktivt enn vekst.  

Smultringmodellen har også endret vår oppfatning av hvordan verdenssamfunnet burde være organisert.  I flere århundre har mesteparten av verdens befolkning bodd i byer, men takket være smultringmodellen har over 90% av verdens befolkning organisert seg i bykjerner i løpet av de siste hundre årene. Istedenfor å være organisert i nasjonalstater med kunstig opptegnede landegrenser har verden blitt delt inn i et dynamisk lappeteppe av bykjerner, knyttet sammen av internasjonale organisasjoner. Vi innså at kortere distanser mellom folk er mer effektivt og bærekraftig, og at den ville naturen måtte bevares istedenfor å bebygges. Klimakrisen viste oss også verdien av internasjonalt samarbeid og mangfold, hvilket har ført til et stødig nettverk av internasjonale organisasjoner. Verdenssamfunnet har blitt bundet sammen av et felles verdigrunnlag, og redefinert hva det vil si å være suksessfull. 

I motsetning til for hundre år siden er dagens byer tilrettelagt for å ta miljøvennlige valg. Klesbutikker er et sjeldent syn – langt vanligere er det å betale kreative syersker for å skape nye plagg av klær og stoffer man allerede har.  Skal man forflytte seg innad i byen er el-sykkel og elektriske busser det eneste billigste og raskeste alternativet. Personbiler er så å si utryddet, det tar for lang tid å kjøre utenom hele den bilfrie bykjernen uansett. Elektriske lyntog er den mest effektive og billige måten en kan komme seg fra by til by på, eller ut i naturen som omringer bykjernene. For hundre år siden måtte man bruke naturen til å dyrke mat til dyr, fordi man fortsatt ikke visste at planter er en langt mer effektiv form for matproduksjon. Noe matproduksjon foregår fremdeles i naturen, men mesteparten skjer i produksjonsbygg i byene, så kortreist som mulig. Takket være smultring-idealet har det blitt lett for forbrukerne å velge miljøvennlig. 

Visste du at for bare hundre år siden levde folk i ubalanse med jorden, uten å forstå at det satte dem i ubalanse med seg selv? De trodde en sunn økonomi var en som vokste, uavhengig av om den fikk jorden og menneskene til å blomstre eller ei. Det var før de forsto at fremgang ikke burde bety mer av alt, men heller forbedring av det som er.


Illustrasjon: Camilla V. Nordbø


3. plass - Susanne Arntzen








4. Plass - Aurora Kobernus

Generasjonene

For 70 år

sida skulle

Parisavtalen 

ha løst vårt

århundrets 

største 

driftsuhell

framtidsutfordring

under

Vi kan skylde 

på politikere

på politiet

på systemene

på styresmakter

på lovene

på lovgiverne

på de rike

på USA

på Kina

på industrier

på markeder

på produsenter

på konsumenter

på fortida

på folka

før oss

men ikke på naturen

Vi har det 

fortsatt

iboende i oss

Evnen til å

gi faen

ta plass

ta det som 

aldri var vårt

og late som

at vi hadde 

en guderett

Før var det 

ikke noe

kjære mor

equinor

Det gikk stille 

for seg da

biene døde ut

og plutselig

ble det 

stillere enn

det noensinne

hadde vært før 

eller det hadde 

kanskje stilna

slik før en gang

da hovedstaden

vår mista

gresshoppene 

flere tiår før

Ingen lagde den

velkjente

-her er jeg-

lyden lenger

for de tok 

plassen

deres og

skrek med

alle sine 

eiendeler

veier hus og

dresserte hager

HER ER VI

OSLO ER BYEN VÅR

DENNE PLASSEN ER MIN

VI HAR IKKE ROM

FOR DEG HOS OSS

til alt levende 

de ikke selv

tok med og

introduserte til

den plassen

de stjal og 

kalte sin og 

slik var det

rundt i hele 

landet

verden 

vreden 

Det var kun et 

fåtall da 

for hundre 

år sida

som satte

seg ned i 

frittvoksende

gress og lyttet

til sikadenes sang

til lyden av maur 

som kravlet med 

samme arbeidsivern

som den alltid bar

til musene som

jakta på insekter

som blei iakttatt

av ei ugle eller 

en musvåk 

som speidet 

fra lufta 

og lufta den

blei tyngre

jo lenger unna

skogen og 

naturen de kom

Noen av dem fulgte

med på en flokk

dyr slik familien

før dem og 

før dem og 

før dem og 

før dem i en

liten evighet

hadde gjort

Kanskje var de

et nomadisk urfolk 

rike på historier

del av historien

delvis visket ut

før de ledet

veien videre

i ei ny tid

her hvor deres

barnebarns barn 

løper fritt rundt

og lærer om 

naturen 

luondu

slik den var 

mens de vokser

inn i naturen

slik den er nå

sliter den nå

Tilsynelatende

små ting

endret seg

6-timersdagen

utslippskvoter

fly- og båtkvoter

høstferie

og sommerferie

ble en nasjonal

arbeidsferie

for dem som

hadde arbeide

utenfor jordbruk

og innenfor

bygrenser

og annet

arbeide i det

hele tatt

og alle

bidro til

sitt i åkre

enger

marker 

akvaponiske basseng

til

fjells

skogs

sjøs

og gards

De som var 

dårlig til beins

eller hadde 

utfordringer

med å delta 

bidro med 

logistikk

eller forskning

eller mat 

eller underholdning

og slik gikk

arbeidsledigheten

også ned 

for folk hadde

alltid en plass

i naturbruket

og i å ta vare

på jorda 

og havet 

og fjellene

og skogene

og myrene

og det som 

de før oss

vannskjøtta

til det ble 

lite å vanskjøtte

igjen bare 

hardføre 

arter og 

arter som 

var så

bortgjemt og

glemt og 

unyttige

eller så

nyttige at

arten var en del

av en utvidet

naturdrift

rovdrift

og slik driver

vi fortsatt på

for å gjøre bot

på alt av det 

de gjorde

vi ugjorde

Før kalte man 

unntakene av

maten produsert

som sesong

norsk

økologisk

vegetarisk

vegansk

og en syvendedel

av butikken og 

en tredjedel av

matforbruket 

gikk til kjøtt og 

animalske

produkter

dyriske 

konsumenter

og i landbruket

var arealene

monokulturer

kjøpesenter

eller veier

og storfedrifta

lagde større 

problemer enn

den noensinne

kunne løse

og kornlagrene

var tomme

og importen var

eneste vei 

til overlevning

og det kunne 

bare gå en vei

og den gikk de

motvillig på 

på kanten av 

stupet

og prisene steg

og bøndene 

og fiskerne

tjente mer

og skogmisbrukerne

mindre

Så steg også

grunninntekten

og forbruket

endra seg 

og folket da var det 

samme folket 

men også mer

folkelig 

og sunnere

og syndere

På skolen 

lærer vi

fra vi er 

små om

torsk

ugler

hvaler

fjellrev

sommerfugler

og så 

lærer vi å

sette navn på

følelsen av 

artsgenocidet

systematisk

massedød av

arter og 

mye av naturen

det at de utryddet

ikke bare arter

men hele familier

av arter 

nøkkelarter

biotoper

naturtyper

økosystem

men også 

folk og

familier

forsvant

helt stille

i bråket 

av tusen

bilveier

en million

hytter

og fem

millioner 

folk som

skravlet i 

munnen på

hverandre og

ikke lyttet til

naturen

forskningsrapportene

skrikene om hjelp

Den følelsen er

forundring

avsky

avmakt

iblandet

tap

sorg

skyggen av alt 

som kunne

Nei burde blitt

en del av også

våres liv

våres arv

våres verden

vårt samfunn

ikke vår historie

Vi bare bærer

med oss denne 

skyggen i det

daglige og

den er ikke 

egentlig

mulig å bære

men vi må vise

at vi har lært 

for vi mistet

for mye

for mange på

veien hit til at vi

kunne båret å 

gjøre samme 

feilen igjen 

feile igjen

Og folk går

på skole nå

to ganger 

Vi har ikke

plass til enda

ei krise så

først som

ung og så

som gammel

skal alle få

utdanningen

man trenger

for å leve 

sammen 

i fred og leve

med naturen

og nyte 

skogens ro

skogens blod

Og vi er 

folk fra hele verden

i sann unison

og vi er ikke alltid

enige men i det 

minste er landet åpent 

for de som stadig 

rømmer fra fortidens

spøkelser og stigende 

havnivåer og her

hever landet seg 

fortsatt millimeter 

for millimeter og

minner oss på

at en dag kommer

nok en istid 

bare ikke nå

og vi har nok med 

været ekstremværet

alt vær kan vel

virke ekstremt 

sammenlignet

med før om man 

også måler og 

loggfører alt

i millimeter og

sekunder 

og vi fører statistikk 

for det var det 

eneste folk før var 

gode på som 

vi stadig har 

med oss 

mot oss

Det lille landet

Norge

klarte ikke å

redde verden

men det klarte

å ødelegge

det det rakk før

maktbalansen

snudde til de

unges favør

i naturens

tjeneste

hvor naturskader og

klimagassutslipp

endelig ble ulovlig

kun med visse

dispensasjonsregler

i overgangsperioden

og vi stilte 

hele industrier 

for krigsrett og

menneskerettsbrudd i 

Haag i

mangel på

andre måter å

ta rettferdig

oppgjør på i et

verdenssviksoppgjør

generasjonsopprør

med de som 

forårsaket det 

aller største

genocide i

noens tid

noensinne

noens sinne

Og foran Stortinget

hedres de unge

de ulydige 

de underåriges

livslange

livskamp

med en statue

av deres iherdige

ustoppelige

innsats for deres

egne framtid 

og verden 

og samfunnet

som ikke ga 

dem en stemme 

men kneblet dem

og ga dem små

tullestemmer i 

små tullevalg 

som plaster på

et sår et 

barnesår

banesår

Og slik bygde vi

opp landet

plante for plante

art for art

til en grønn 

oase hvor vi 

spiller en liten 

men viktig del i

natursystemet

som vi alle

lever i og med

ikke fra og av

jorda

jord A


5. plass - Marthe Ratvik

Tyven-tyven skal du hete

å isbjørnen stakkar isbjørnen-

men når ikke engang den søte bamse isbjørnen er nok til at de forstår 

at det ikke engang er isbjørnen i det store bildet- det er synd på- det er kun den enkle forklaring- det lettvinte- naive symbol på den hver smeltende pol

og når de ikke synes lille Tunberg er søt nok 

men derimot en oransje gammel gris Trumfer Tronen. 

bare Tanken- Trump Trumfer Tunberg- Tanken, så Tullete. 

hvem er de da? de som Tror. 

de som får bestemme- fordi vi er et år eller to for unge til å stemme. 

de stjeler våre stemmer- som de Tyvene de er. 

de som også har stjælt framtida vår. de Tyvene

 

Hvem tror de at de er. de er slettest ikke Gud og de støtter ikke fakta. 

de legger sort tåke over kloden vår, så vi ikke lenger får puste. 

De forhekser vårt hjem, kjære hjem med olje gass og kull. så tåka legger seg nå over oss-  

og hvem er vi? et ungdoms-miljø-parti? hva vet vel vi om framtida di? vi burde i hvertfall ha mer å si- når dere er borte om noen år -ja kanskje 10. vi har ingen forsikring. Dere gir oss ingen garanti. 

Bærekraft, hva er vel det Harlem Bruntland? Ingen ser ut til å bære kraft nok for fremtida. ingen bryr seg egentlig om å forsørge vår klode. De er alle dypt inne i sitt eget hodet. der de tenker kun på penger og velferd- ikke etterkommere. og miljøkrisa det er vårt eget gjenferd. den suser rundt oss som et hvitt laken- men den lar seg ikke gjemme. Vi må gripe tak i krisa før den er for langt fremme. 

men i sneglefarten disse såkalte politkerne bruker er det ingen nytte. og de rykker seg ikke om vi skal en neve knytte. de vil ikke høre- generasjon z- hva skal vi gjøre? de snakker kun tøv og vi vet så mye bedre- en dag kommer vi til makta- da skal allting bli bedre. men vi gir ikke opp kampen om å overtale de arrogante store- vi skriker til de alle løper fra bordet. 

Røkla- vi må rydde opp etter dem - det finnes ingen magi. hadde dere hørt på oss for mange år siden -kunne vi passet på slekta di- 

oldebarna deres. men neida- ingen arv- her er bare sort tåke. Ingen fisk-

ingen frihet- kun ulevelig temperatur og år vi gjerne skulle hatt til gode. skulle ønske dere var her for å se konsekvensene av det dere IKKE gjorde.  se det dere ikke ville se. det dere så lett ignorerte, det stigende termometeret- Dere nektet å slutte borre, og borre, dere dumpet søpla som godteri for fiskene våre.  

Men neida her er vi i 2020- statsoverhoder - hoder uten hjerne. Tilhengere uten tvil. hvordan har det gått så langt. 

Vi marsjerer i gatene deres- vi skriker av full hals- så hvorfor hører dere oss ikke. Hvorfor er voksne alltid så sta på sitt? Hvorfor kan de ikke for en gang skyld høre på hva vi har å si. Dette er ikke bare en trend- dette er ikke bare en fase. vi skal ikke slutte å stå foran tinget- vi nekter å slutte å mase. dere tror vi bryr oss mer om snapchat og instagram- hva med at dere legger fra dere facebook og slår på sunn fornuft. Vi krymper i hvertfall ikke ettersom vi blir gamle. vi reiser oss med rak rygg og står sammen, hendene i været med nevene knyttet rundt en resirkulert plakat- der det står skrevet- fremtida er vår- og vi krever vår rett!

tyven tyven, skal dere hete.