Portrett av en drittsekk

Ellen Emmerentze Jervell har skrevet bok om den unge kunstneren Magnus som blir anklaget for overgrep i et #metoo-scenario. Men er den egentlig et spennende tilskudd til debatten?

Tekst:

Camilla Nordbø

 alt=

Det er et vellykket portrett av en klassisk drittsekk, men gjør det ham til en maktmisbrukende #metoo-drittsekk?

Bokanmeldelse
Tittel:
Bra kunst om menn
Forfatter: Ellen Emmerentze Jervell

Utgivelsesår: 2020
Forlag: Gyldendal
Aldersgruppe: Unge voksne

Vi møter den unge kunstneren Magnus, som sammen med barndomsvennen Petter, lever et slags moderne bohemliv i Tromsø. De mørke vinterdagene består av festing, en dum-telefon full av masete sms-er fra tilfeldige sengepartnere, og mekking av mat til Petters cateringfirma. Magnus virker ikke direkte hardtarbeidende eller motivert, men noe må han ha, da han tilbys utstillingsplass ved det største kunstmuseet i byen og blir skrevet om i utenlandsk presse. I tiden mot åpningen gjør Magnus alt han kan for å utsette deadline, samtidig som han nærmest utforsker seg selv gjennom ulike kvinnelige bekjentskap. Han holder på med én dame, er betatt av en annen (som han har vært sammen med før, men som nå er Petters nye flamme) – og samtidig begynner vage overgrepsanklager å sirkulere rundt ham på internett, noe som svekker posisjonen hans blant de kvinnelige kollegaene i kunstverden. Det hele kulminerer i en performance hvor han nesten bokstavelig lar seg dissekere med saks av sinte kvinner på torvet. 

Boken har blitt omtalt som en #Metoo-bok – fortalt gjennom en mannlig karakter, skrevet av en kvinne. De gode anmeldelsene var mange, men boken innfrir dessverre ikke helt til forventningene. Jervell skriver med
et godt driv, og har mange skarpe observasjoner, blant annet om
tilpasningsdyktige “kulturkråker” fra Oslo. Dessverre byr ikke Magnus
nok på seg selv til at han blir et spennende tilskudd til
#metoo-debatten. Bakgrunnshistorien, oppveksten og relasjonene hans gir oss hint, men beskrivelsene blir litt for unnvikende til at nye
perspektiver dannes. Magnus oppleves som en sutrete og priviligert ung
mann. Det virker som om han ønsker å gjøre som han vil, uten å måtte
reflektere over eller ta stilling til egne og andres følelser. Sånn sett
er det et vellykket portrett av en klassisk drittsekk, men gjør det ham
til en maktmisbrukende #metoo-drittsekk? Det får vi ikke nok
informasjon til å vite.


Kultur, Anmeldelse , Bok